Økte strømutgifter – hva gjør vi nå?

Innledning

Kirkebygget er menighetens sentrale samlingssted for gudstjenester, kirkelige handlinger, konserter og andre tiltak og aktiviteter. Midlertidig stenging eller en betydelig innskrenkning i bruken av kirkebygget er derfor en vesentlig inngripen i kirkebyggets formål og vil sette betydelige begrensninger i det kirkelige tilbudet i soknet. De store utgiftene knyttet til oppvarming av kirker kan samtidig gi grunnlag for å vurdere ulike tiltak for å bidra til lavere energikostnader, både på lang og kort sikt. Tiltak for lavere strømforbruk er også et bidrag til en mindre energikrevende og mer framtidsrettet drift av kirkebyggene i tråd med bærekraftsmålene, jfr. Kirkemøtets vedtak om Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft

Vi vil i dette notatet drøfte tiltak som kan gjennomføres nå i vinter uten store investeringskostnader.

Når det gjelder investering som bidrar til langsiktige lavere energibruk eller energikostnader så viser vi til KAs veiledninger, bl.a. heftet Kirkeoppvarming og inneklima.

Oppdatering 17. januar: Helt til slutt i veilederen er det lagt inn en bolk om forholdet til kommunen og muligheten for eventuelt ekstra tilskudd til strøm.

Tiltakstrapp

Noe forenklet kan strakstiltak som ikke forutsetter investeringer plasseres i en «tiltakstrapp» fra de enkleste til de mest inngripende:

• mer bevisst energibruk i det daglige
• styrt oppvarmingspraksis
• begrensninger i bruken av kirkerommet/og eller andre møtelokaler
• lavere brukstemperatur (under 19 C)
• midlertidig stengning av kirkebygget

Energikostnader

En senkning av temperaturen i kirkebygg kan gi betydelig redusert energibruk. Som en tommelfingerregel kan det legges til grunn at senkning av temperaturen med én grad betyr ca. 5 % energireduksjon og ca. 3 % høyere relativ luftfuktighet.

Strømkostnadene er satt sammen av tre ulike deler. Den ene delen er nettleie, den andre er strømforbruket og den tredje er effektkostnadene.

1. Nettleie er betaling for tilgang til strøm. Det er myndighetene som bestemmer inntektsrammene for det enkelte nettselskap. Derfor kan nettleien variere.
2. Kostnadene til strømforbruket er prisen pr kilowattime.
3. Effektleddet er prisfaktoren som avregnes etter det høyeste energiforbruket i løpet av en periode. KA vil komme tilbake med mer informasjon om effektleddpris på strøm.

Oversikt over ulike tiltak

Mer bevisst energibruk i det daglige

Tilsatte og frivillige kan ved økt bevissthet og enkle tiltak bidra til redusert bruk av energi. Det kan gjøres ved f.eks. å unngå oppvarming av eller senke temperaturen i rom som sjeldent er i bruk, mer bevisst forhold til åpning/lukking av dører, slå helt av pc-er og annet elektrisk utstyr, i tillegg til andre mer praktiske tiltak som kan være gjennomførbare i kirkebygget, og som har mye til felles med tips for lavere energibruk i hjemmet.

Framgangsmåte

Dette er tiltak som først og fremst gjennomføres ved god informasjon og bevisstgjøring hos kirkelig tilsatte og ledere for frivillig aktivitet. Tiltakene kan normalt iverksettes av fellesrådet v/kirkevergen uten at det er nødvendig med vedtak i det valgte fellesrådet. Involvering av menighetsrådet og andre brukere av kirkebygget bør likevel vurderes da dette ofte medfører at avgjørelsen får bredere forankring og større gjennomslagskraft.

Endret oppvarmingspraksis (Brukstilpasset oppvarming)[1]

Brukstilpasset oppvarming innebærer at rommene har en lav temperatur når det ikke er i bruk (hviletemperatur)[2], og at temperaturen økes når lokalet er i bruk (brukstemperatur)[3]. Dette er et tiltak som lettere kan gjennomføres ved investering i et varmestyringssystem, men styrt oppvarmingspraksis kan også gjennomføres manuelt ved god organisering og planlegging. Brukertilpasset oppvarming uten et varmestyringssystem vil være mest aktuelt for kirker som i hovedsak brukes til gudstjenester og begravelser, og som derfor kan ha lav hviletemperatur over en lengre periode.

Lav hviletemperatur er bra for inventaret

Inneklimaet i en kirke har betydning for bygningskroppen og for kunst og inventar inne i kirken. Styringen av temperaturen og relativ luftfuktighet (RF) påvirker bevaringsmiljøet inne i kirken og bygningens klimaskall. Kirkenes ulike utforming og materialer gjør at byggene reagerer på oppvarming på ulike måter. I motsetning til nyere kirkebygg ble eldre kirker ikke bygget for konstant oppvarming da det ikke fantes elektrisk oppvarming.

Erfaring viser at langvarig jevn og høy innetemperatur har ført til at treverket tørker ut og sprekker og tar skade pga. lav relativ luftfuktig. Både lim og maling, maling og treverk løsner og flasser av. Men ved korte perioder med brukstemperatur og lav luftfuktighet påvirker dette i liten grad og man oppnår et bedre bevaringsmiljø. Lavere hviletemperatur i kirkebygg kan derfor gi både lavere kostnader og et bedre bevaringsmiljø for kirkeinventar, orgler og kirkebyggets konstruksjon. En egen omtale av inneklima for orgler er plassert helt til slutt i denne veiledningen.

Framgangsmåte

De ansatte bør informeres og involveres i forkant ved vesentlig endring i oppvarmingspraksis. Dersom tiltaket får betydning for de ansatte, skal saken drøftes med tillitsvalgte iht. Hovedavtalen (HA) og verneombud. Tilsvarende bør prosten involveres for å kunne vurdere konsekvenser for prestene. Generelt for alle tiltak gjelder at fellesrådet som hovedbedrift (største arbeidsgiver) etter aml. § 2-2 (2) normalt har samordningsansvaret for HMS-arbeidet mellom arbeidsgiverlinjene. Endret oppvarmingspraksis vil også kunne gi et opplæringsbehov blant tilsatte. Tiltakene krever normalt ikke vedtak i det valgte fellesrådet. Det anbefales likevel at fellesrådet informeres om saken. Menighetsrådet og andre brukere av kirkebygget bør også involveres, da dette tiltaket bl.a. kan kreve mer langsiktig planlegging for alle brukere av kirken.

Bruksstrategi

Ved brukstilpasset oppvarming er det hensiktsmessig med en bruksstrategi og bevissthet rundt hvordan en oppnår best mulig effektiv drift. Refleksjonsspørsmål ved utvikling av brukerstrategi kan være:

• Må hele kirken være varm når den brukes?
• Hvilke arrangementer kan legges etter hverandre eller i andre lokaler?
• Hvem skal ha tilgang til styring av varmen?
• Kan vi unngå bruk av kirken/ oppvarming på de aller kaldeste dagene?

Begrensninger i bruken av kirkerommet og/eller andre møtelokaler

Tiltaket innebærer at det kun er ved nærmere bestemte aktiviteter at kirkerommet/lokalet brukes. Dette medfører at rommet kan ha lav hviletemperatur over lengre perioder. Kirkerommet kan f.eks. reserveres til gudstjenester, kirkelige handlinger og konserter, mens korøvelser, konfirmantsamlinger og andre arrangementer/samlinger legges til andre lokaler. Det kan også være aktuelt å samle flere arrangementer på samme dag slik at kirkerommet kan holde lav hviletemperatur over en lengre periode. Tiltaket forutsetter en gjennomtenkt bruksstrategi, jfr. omtalen i pkt 2.2. over.

Framgangsmåte

Dette vil være et tiltak som kan gripe inn i menighetsrådets virksomhet og etablerte leieforhold, og det vil normalt være behov for betydelig involvering av menighetsrådet og de tilsatte for gjennomføring av tiltaket. De ansatte bør derfor informeres og involveres i forkant av prosessen. Dersom tiltaket får betydning for de ansatte, skal saken drøftes med tillitsvalgte iht. Hovedavtalen (HA) og verneombud. Tilsvarende bør prosten involvers  for å kunne vurdere konsekvens for prestene. Prosten bør også involveres for å vurdere hensynet til menighetens mulighet til å samles til gudstjeneste og den kirkelige betjening av soknets medlemmer. I tillegg må leietakerne informeres, og vurdere evt. behov for endring av leieforholdet.

Lavere brukstemperatur (under 19 grader)

Dette tiltaket innebærer at kirkerommet og eventuelt andre lokaler har en maks. temperatur som er merkbart lavere enn det som er vanlig praksis (f.eks. ned til et sted mellom 15-18 grader C)[4]. Tiltaket innebærer at både tilsatte og deltagere på arrangementer må påregne å bruke tykkere tøy enn vanlig, så som yttertøy, ullundertøy eller annen ekstra bekledning for å unngå å fryse hvis de skal være i rommet over en lengre periode.

Framgangsmåte

Dette vil være et såpass inngripende tiltak at det må drøftes grundig både med menighetsråd, sokneprest, prost, og verneombud. Det bør vurderes grundig hvilke arrangementer som vil bli særlig berørt av dette, og om det er mulig å sette inn avbøtende tiltak. Betydelig lavere temperatur enn 19 grader C kan f.eks. skape utfordringer for utøvende musikere, og arrangementer med små barn kan også oppleve særlige utfordringer ved lav temperatur i kirkerommet. Vi anbefaler at saken behandles i fellesrådet.

I likhet med de foregående tiltakene er det derfor viktig at de ansatte informeres og involveres i forkant av prosessen. Tiltaket vil få sto betydning for de ansatte, og da skal saken drøftes med tillitsvalgte iht. HA. Tilsvarende bør prosten informeres for å kunne vurdere konsekvens for prestene. I tillegg må leietakerne informeres, og vurdere evt. behov for endring av leieforholdet. Det må også informeres på fellesrådets hjemmesider og i lokalsamfunnet slik at de som ønsker å delta på gudstjenester, kirkelige handlinger og andre aktiviteter i kirken har mulighet til å kle seg tilstrekkelig.

Midlertidig stenging av kirke

Framgangsmåte

Midlertidig stenging av en kirke vil være et ekstraordinært krisetiltak, og det finnes ikke noe regelverk eller andre ordninger som tydelig beskriver saksbehandlingen for et slikt tiltak. Vi legger likevel til grunn at det vil være kirkelig fellesråd som har myndighet til å treffe vedtak om at kirkebyggets temperatur skal senkes så mye at det i praksis ikke vil være mulig med ordinær bruk av kirken. Denne myndigheten følger av fellesrådets forvaltningsansvar for kirkebygget, jf. kirkeordningen § 20 første ledd. Et slikt vedtak vil være svært inngripende og vil i særlig grad ramme følgende forhold:

• Biskopen forordner gudstjenester i kirkene, og midlertidig stenging av en kirke vil medføre at gudstjenestene ikke kan gjennomføres i tråd med det som er forordnet.  Det må derfor forutsettes at biskop og/eller prost er innforstått med at dette er et nødvendig midlertidig krisetiltak.
• Kirkene skal være disponible for bl.a. dåp, vigsel og gravferdsseremonier for kirkens medlemmer i soknet. KA erfarer at midlertidig stenging av en kirke ofte vil oppleves svært negativt for dem som ønsker kirkelig gravferdsseremoni i en kirke som har tilknyttet gravplass. Unntak for gravferd bør derfor vurderes særskilt, bl.a. når det gjelder konsekvenser for gjennomføring av seremonier i kirker med tilhørende gravplass.  Prosten bør også involveres for å vurdere hensynet til menighetens mulighet til å samles til gudstjeneste og den kirkelige betjening av soknets medlemmer.
• Midlertidig stenging av en kirke vil reise mange utfordringer knyttet til både menighetsrådets og prestenes planlagte bruk av kirken, og inngåtte avtaler om bruk av kirkerommet til konserter og andre arrangementer. Før et eventuelt vedtak om midlertidig stenging treffes, må det etableres tett kontakt med menighetsrådet i vedkommende sokn om hvilke arrangementer som kan bli berørt. Høye strømutgifter kan ikke uten videre brukes som grunn til ensidig heving av en avtale. Før et eventuelt vedtak om midlertidig stenging treffes, må menighetsrådet i vedkommende sokn eller fellesrådet (avhengig av hvem som har inngått avtalen) gå i dialog med leietaker om hvilke arrangementer som kan bli berørt. Det bør utarbeides en plan for å begrense de negative konsekvensene av midlertidig stenging.

Det vil være avgjørende at det blir sørget for tilfredsstillende alternative lokaler for gjennomføring av flest mulig av de planlagte arrangementene i kirken. Det må også innledes dialog med leietakere det er inngått avtale med – enten om enkeltarrangementer eller om løpende avtaleforhold – slik at det eventuelt kan oppnås enighet om endring av avtalen.

Midlertidig stenging av en kirke vil kunne ramme vesentlige deler av kirkens virksomhet på stedet og vil kunne utløse sterke reaksjoner. Grunnlaget for en midlertidig stenging må være en vurdering av at dette er et forholdsmessig og nødvendig tiltak på bakgrunn av en alvorlig økonomisk situasjon. Derfor forutsettes at andre mulige tiltak for å redusere kostnader og skaffe større inntekter er vurdert før stenging besluttes. Siden det er så mange som vil bli berørt av et slikt tiltak, vil involvering og tydelig informasjon være viktig. Det er nødvendig å drøfte saken med de tillitsvalgte, og verneombud må informeres og tas med på råd.

Saksfremlegget for fellesrådet skal gi en god oversikt over vurderingene bak forslaget. Saksfremstilling bør bl.a. si noe om:

• fellesrådets ansvar,
• oversikt over hvem som har vært involvert/hørt, og hva de har ment, bl.a. ansatte/tillitsvalgte, prost/biskop og menighetsråd
• økonomisk konsekvensbeskrivelse ved tiltaket,
• vurdering av hvorfor mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelig.

Oversiktstabell over tiltak, berørte instanser og framgangsmåte

Tabell som viser ulike tiltak for lavere energikostnader, og hvordan ulike berørte instanser mv skal involveres i saksbehandling mv

Orgler og styrt oppvarmingspraksis

Energireduserende tiltak vil ofte være knyttet opp mot endringer i innetemperaturen, og hensynet til orgelet og/eller kirkemusikerens adgang til å øve, har ofte vært et argument mot å senke temperaturen over lengre eller kortere perioder.

Vi erfarer at noen mener at orgler bør ha stabil temperatur, og at det derfor bør unngås brukertilpasset oppvarming med varierende temperatur i kirkerommet. I kontakt med ulike orgelfaglige miljøer mener KA at det er godt grunnlag for å si at det først og fremst er for store svingninger i luftfuktighet som kan være skadelig for orgler.  Svingninger i luftfuktighet og i temperatur påvirker bl.a. treverket. For høy eller lav luftfuktighet kan gi direkte og alvorlig skader som uttørking, sprekkdannelser og muggsopp, eller andre skader

KAs konklusjon er derfor at orgler i utgangspunktet ikke tar skade av varierende temperatur. Orgelet kom flere hundre år før oppvarmingen ble innført og de sto da i et rom med svært variert temperatur. Orgelbyggere er enige om at det er luftfuktigheten som bør være jevn. Mange orgel trenger fuktighet mellom 40 og 60% RF. Ved stabil høy temperatur inne i kirkerommet på omkring 20 grader og kald og tørr luft utenfor kirka vil inneklimaet ofte få svært lav luftfuktighet. Lavere innetemperatur vil øke luftfuktighet, noe som vil gi et bedre bevaringsklima for orgler og annet inventar i de tørre vintermånedene.

Enhver temperaturheving gir lavere luftfuktighet. Det er derfor ikke likegyldig for orgelet om brukstemperaturen settes til 18 °C, 20 ºC eller 22 ºC. Forskjellen i relativ luftfuktighet kan bli minst 10 % mellom disse alternativene og dette kan fort representere forskjellen mellom skade eller ikke på orgelet.  

Det kan skape utfordringer hvis de indre delene av orgelet har en annen temperatur enn de ytre delene. Temperaturen kan gjerne endre seg bare det ikke skjer med en hastighet over 1-2 grader per time. For å få det til, kan det være smart å opprette en orgelsone hvor egen oppvarmingen er begrenset rundt orgelet og som kan starte uavhengig av og gjerne før oppvarmingen i kirkerommet. Alternativt kan temperaturen i kirkerommet være hevet til brukstemperatur noe tid før orglet skal brukes slik at hele «orgelhuset» får samme temperatur.

Brukstilpasset oppvarming sin innvirkning på orgler ble testet ut i et eget prosjekt i 2008/ 2009. Orglene ble konstant overvåket i perioden oktober til mai. Resultatene er å finne i kapitlet orgelvedlikehold og inneklima i heftet «Kirkeoppvarming og inneklima»[9].

Prosjektet viste at brukstilpasset oppvarming er bra for de fleste orgler hvor det er:

• Lengst mulig perioder med hviletemperatur tilpasset riktig luftfuktighet
• Korte, men tilstrekkelige oppvarmingsperioder for å oppnå jevnest mulig temperaturfordeling for akseptable klangforhold i orgelet
• God nærvarme for organist/ kantor med individuell regulering av temperatur

Hensynet til tilgang til øvingsorgel

Endringer i oppvarming av kirker kan medføre endringer i kirkemusikerens mulighet for å øve på orgelet. Noen steder har man laget ulike former for tilføring av tilstrekkelig varme rundt kirkemusikeren.  Andre steder er dette ikke mulig uten investeringer e.l. En endring i øvingsforholdene er en endring som forutsetter samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte, og er endringene vesentlige så må arbeidsgiver sørge for alternative øvingslokaler.

Forholdet til kommunen

I de tilfeller der økte strømutgifter gir en vesentlig endret budsjettsituasjon, vil det være grunnlag for at kirkelig fellesråd søker kommunen om ekstra tilskudd for 2022. Det vises her til kommunenes finansielle ansvar for blant annet drift og vedlikehold av kirkebygg.

Kommunene har fått økte rammer over statsbudsjettet, blant annet for å kompensere for ekstra utgifter til koronahåndtering og økte strømpriser. Rammetilskuddet til kommunene ble foreslått økt med 2 milliarder av den forrige regjeringen. Den nye regjeringen foreslo og fikk flertall for ytterligere 2,5 milliarder. Det betyr at kommunene fikk en økning på totalt 4,5 milliarder i frie inntekter i budsjettet for 2022. I tillegg fikk kommunene en tilleggsbevilgning på 900 millioner rett før jul. Kommunene bør derfor kunne bidra til å dekke økte strømutgifter også i kirkebygg.

Les mer her:
Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) (regjeringen.no)
900 millioner kroner mer til kommunene - regjeringen.no

Det er ikke tilrådelig at et vedtak om midlertidig stenging av kirke kommer overrumplende på kommunen. Det anbefales derfor at kommunen så tidlig som mulig blir informert i de tilfeller midlertidig stenging av kirke blir vurdert.

Det vises her til brevet til kommunene fra Barne- og familiedepartement datert 3. des. 2020, med orientering om forholdet mellom Den norske kirke lokalt og kommunen etter ny trossamfunnslov. Det legges her vekt på et tett samspill mellom kirken og kommunen som sikrer god gjensidig informasjon og klargjøring av de forutsetninger som både kirken og kommunen mener må legges til grunn i budsjettarbeidet.

Vedtak om midlertidig stenging av kirke bør unngås hvis det er grunnlag for å anta at kommunen vil vurdere ekstra tilskudd til kirkelig fellesråd for 2022.