Er vårt kirkebygg egnet for Enøk-tiltak? 

Ingen kirkebygg er like, og kirkebyggets alder og inventar, materialbruk og byggeteknikk, samt vernestatus setter rammer for hvilke Enøk-tiltak som er lønnsomme, effektive eller gjennomførbare.

Inneklima og inventar

I motsetning til nyere kirkebygg ble eldre kirkebygg ikke bygget for konstant oppvarming.
Med økt komfortbehov har de fleste norske kirkebygg i dag en eller annen form for oppvarmingsløsning. Det er ikke nødvendigvis bare positivt: Langvarig jevn og høy innetemperatur kan føre til at trevirke kan tørke ut, sprekke opp og skades. Overflatebehandling kan løsne.

For å unngå uttørking trenger oppvarmingsanlegget høyere effekt (KW) enn vanlige kulturbygg. En tommelfingerregel er at den relative luftfuktigheten bør ligge mellom 40-60%. Men husk at dette kan variere fra kirke til kirke!

Også orgler påvirkes av inneklimaet, og de forskjellige orglene kan reagere på varierende  temperaturforhold og relativ luftfuktighet.

Vil du fordype deg mer i temaet inneklima og kirkebygg? Les mer her:  

Materialbruk og bygningsfysikk

Kirkebyggets materialbruk og bygningsfysikk har mye å si for kirkens egnethet for Enøk-oppgradering. Kirkebygg oppført før ca 1960 er gjerne «tradisjonelle» bygg med relativt få materialer. Disse materialene fyller også flere funksjoner. Etter 1960 kommer flere nye materialer på markedet, gjerne med helt særegne funksjoner. Å gjøre seg kjent med bygningsfysikken er en forutsetning for å gjennomføre gode og effektive ENØK-tiltak som ikke gir følgeskader eller svekker arkitekturuttrykket.

Vernestatus

Kirkebyggets vernestatus gir også forutsetning for hva som kan tillates av Enøk-tiltak. Les mer om dette i artikkelen Endringer på kirkebygg.

Se også Riksantikvarens veiledere.

 

Powered by Cornerstone