Ansatte i Den norske kirke, både i kirkelige fellesråd og i rettssubjektet Den norske kirke, har offentlig tjenestepensjon.
Denne ordningen innebærer at oppsatte pensjonsrettigheter for tidligere ansatte skal reguleres i tråd med lønns- og prisveksten i samfunnet hvert år. Reguleringen betales av arbeidsgiver, og det skjer gjennom en reguleringspremie som legges på premiefakturaen fra KLP (eller lokal kommunal pensjonskasse) i juli hvert år.
For 2026 opplyser KLP at den endelige reguleringspremiesatsen nå ligger an til å bli om lag 5,1 prosent. Det er en betydelig økning fra tidligere estimatene som ble sendt ut høsten 2025, som var på 3,5 prosent. Les mer om dette hos KLP.
For mange fellesråd vil dette gi en merkbar effekt. I et eksempel fra Bjørnafjorden kirkelige fellesråd øker reguleringspremien fra et estimat på om lag 1,08 millioner kroner til rundt 1,67 millioner kroner – en økning på nærmere 580.000 kroner.
– Dette er en vesentlig økning, og den kommer på et tidspunkt der mange allerede opplever stramme rammer, sier Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon i KA.
Han understreker at endringen illustrerer hvor krevende det kan være å budsjettere med pensjonskostnader. Mange fellesråd legger estimatet for reguleringspremien fra KLP som grunnlag for neste års budsjett.
– Pensjonskostnader er en av de største utgiftspostene for kirkelig sektor, og slike justeringer får direkte konsekvenser for handlingsrommet lokalt. Det er derfor viktig at fellesrådene er oppmerksomme på utviklingen og vurderer om det er behov for en dialog med kommunen om ekstratilskudd, sier Bjelland.
Seniorrådgiver for økonomispørsmål i KA, Mona Roso, forklarer årsaken til økningen.
– Reguleringspremien reflekterer endringer i grunnbeløpet i folketrygden og lønns- og prisvekst. Når disse faktorene blir høyere enn antatt, slår det ut i premien, sier Roso.
Hun peker på at KLP har annonsert et gratis webinar for å forklare det hele den 24. juni.
– Selv om dette ikke er en uventet type kostnad, er nivået høyere enn mange har lagt til grunn. Det kan gjøre det nødvendig å vurdere tiltak og prioriteringer for å håndtere kostnadsveksten, sier hun.