Finansiering av trossamfunn: Slik kan ordningen justeres
«Oppsummert vil vi understreke at vi ikke mener det er grunnlag for å gjøre store endringer i ordningen nå. Med utgangspunkt i ekspertutvalgets rapport og forslag til justeringer, vil vi gi vår støtte til justeringer i tråd med utvalgets alternativ A», heter det i høringsuttalelsen som ble levert fra Hovedorganisasjonen KA til Barne- og familiedepartementet denne uken.
Les hele høringsuttalelsen her
I desember 2024 satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle se på finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn og foreslå minst én «ny og framtidsretta finansieringsmodell av Dnk og andre trus- og livssynssamfunn».
Rapportens tre finansieringsmodeller
Rapporten som ble lagt fram i august 2025 skisserer tre modeller:
- Modell A (som utvalget anser som sitt hovedalternativ): Videreføring av dagens ordning der alle tros- og livssynssamfunn får samme kronesum per medlem med utgangspunkt i hva Den norske kirke får, men der flere elementer trekkes ut av beregningsgrunnlaget.
- Modell B: Beregningsperioden for tilskudd til trossamfunn utenfor Den norske kirke fryses i mer enn ett budsjettår, f.eks. lik stortingsperioden.
- Modell C: Stortinget fastsetter årlig en tilskuddssats per medlem av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
– Alternativ A representerer etter vår vurdering den mest ansvarlige og bærekraftige veien videre. Den styrker ordningens legitimitet ved å likebehandle det som er likt, sier administrerende direktør i KA, Marit Brandt Lågøyr.
«En mer bærekraftig finansieringsmodell»
I høringsuttalelsen holder KA fast på det prinsippet som ble beskrevet i en kronikk i Vårt Land like etter at rapporten ble lagt fram:
«Rapporten tydeliggjør (…) at en viktig nøkkel til en mer bærekraftig finansieringsmodell ligger i å finne fram til en forbedret – og helst omforent – forståelse av følgende: hva som er likt og derfor skal behandles likt, og hva som følger av Den norske kirkes særstilling jf. Grunnlovens § 16 og som derfor må trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Dette baner vei for det vi håper kan føre til en bærekraftig likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn, som kan stå seg over tid.»
KA slutter seg i høringsuttalelsen til flere av punktene på utvalgets liste over mulige uttrekk fra beregningsgrunnlaget.
Forholdet til kommunen
KA anbefaler også en gjennomgang av uttrekket som gjøres for de kirkelige fellesrådenes kostnader til gravplassforvaltning, «da vi i våre gjennomganger av fellesrådenes regnskaper erfarer at dagens beregningsgrunnlag ikke fullt ut har tatt høyde for de reelle utgiftene til dette formålet».
Den kommunale finansieringen av Den norske kirke springer ut av og underbygger en nær relasjon mellom kirke og kommune og var et viktig premiss for ekspertutvalgets arbeid.
– Ordførerne er kirkens beste venner, fordi de vet hva kirken betyr i lokalsamfunnet, sier Lågøyr.
– Folkekirkens nære relasjon til kommunen kan være en døråpner også for andre trossamfunn som viktige lokale samfunnsaktører. Livet leves lokalt, og vi ber om en finansieringsordning som gjør at kirken kan fortsette å ta medansvar i lokalsamfunn over hele landet. Det er viktig å beholde både kommunal og statlig finansiering, for å sikre grunnlaget for en landsdekkende folkekirke for fremtiden, sier hun.
Tilskuddsordning for seremonibygg
Å være landsdekkende folkekirke medfører kostnader til landsdekkende infrastruktur. Rapporten antyder at de faktiske kostnader kommunene har til drift og kirkevedlikehold i dag beløper seg til om lag én milliard kroner årlig.
– Regjeringen bør se nærmere på hvilke utgifter til såkalt «marginal infrastruktur» som kan trekkes fra beregningsgrunnlaget. Et slikt grep mener vi må kombineres med en søknadsbasert tilskuddsordning for seremonibygg som alle registrerte tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan søke på, sier KA-sjef Marit Brandt Lågøyr.
