Onsdag ettermiddag inviterte KAs styre til markering i anledning Marit Halvorsen Hougsnæs avgang som administrerende direktør. Hun tiltrådte 1. februar 2018 og hadde siste dag som toppsjef i KA 30. november.
Her er hennes tale:
Kjære KA-styre! Ærede forsamling!
Hjertelig takk! Dette har vært overveldende, rørende og vakkert! Stemningen, stedet, alle ordene, blomster, gaver, men først og fremst alle folkene.
Jeg er dypt berørt og svært takknemlig! Så en varm takk til dere alle – for at dere har vært her i ettermiddag, sammen med meg, for å markere at min tid som administrerende direktør i KA er over.
Å inneha dette ansvaret gjennom snart åtte år, har vært en stor ære. Det kjentes allerede fra start av som en stor tillitserklæring, da jeg i desember 2017 ble tilbudt jobben som Frank Grimstads etterfølger. Han hadde vært leder i 27 år og er en av Kirke-Norges største strateger i nyere tid. Før hans tid eksisterte det ingen samlende arbeidsgiverorganisasjon for kirkelig og ideell sektor. Det gjør det i dag, og det tror jeg er veldig bra.
Jeg måtte finne «my way». Å «hoppe etter Wirkola» var uaktuelt. Skihopping var aldri del av min drøm. Langrenn ga bedre gjenkjennelse, og ved oppstart uttalte at jeg likte best å ta oppoverbakkene først.
For det kom til å bli oppoverbakker! Det visste både daværende styre og jeg: Med rammebetingelser i spill for de fleste av KAs medlemsvirksomheter og deres ansatte. Og ikke hvilke som helst rammebetingelser – det var rammebetingelser som fortsatt er rotfestet i grunnlovsbestemmelser, kirkelig særlovgivning og offentlig pregede tariffavtaler.
Og det ble oppoverbakker. Noen visste vi om. Vi hadde rett før kommet i mål med den femårige fristillingsprosess mellom stat og kirke – et slags kirkelig svar på femmila i Kollen i partssamarbeid. Stølheten kjentes fortsatt i beina, samtidig som den lange og nokså bratte innspurten i «monsterbakken» i arbeidet med ny kirkelig organisering startet i 2018.
Andre oppoverbakker kom brått på: Som nedstengningen av Norge i 2020, som rammet vår sektor hardt. Og da KAs daværende styreleder Hege Malterud ble brått syk og døde for tre år siden.
Når jeg ser tilbake husker jeg likevel bedre lange, slake vidder, nypreppa løyper, morsomme utforkjøringer og gode rasteplasser innimellom.
Og mest av alt husker jeg alle de gode hjelperne rundt meg. Mine kjære, gode kollegaer i KAs sekretariat! Hardt arbeidende, mangfoldige, muntre – om de holder til i smørebua eller inngår i skiteamet direkte.
Sannheten er at jeg har gledet meg hver eneste arbeidsdag til å jobbe sammen med dere, til å lete sammen med dere etter nye måter å jobbe på – for at vi skulle yte maksimalt sammen – til beste for våre medlemmer. Alt jeg har fått ros for i dag, deler jeg med hver eneste en av dere. Tusen takk til dere!
Men også til et større nettverk eller utvidet kollegium av rådgivende nettverk som Norges kirkevergelag, nettverket av fellesrådsledere, bispedømmerådsledere, kirkerådsansatte, biskoper, andre daglige ledere i våre medlemsvirksomheter.
Og til eksterne fagmiljøer som vi har hatt samarbeidsavtaler med – VID, advokatfirmaet Hjort og flere. Takk for kollegafellesskap, erfaringsdeling, råd, samhold, vennskap, støtte, kritisk tilbakemelding gjennom veldig mange år. Dere aner ikke hvor mye det har betydd både for meg personlig og for mulighetene vi har hatt i KA til å bli stadig bedre.
Takk til arbeidstakerorganisasjonene for godt, åpenhjertig og konstruktivt samarbeid gjennom mange år, for deltakelse på treningsleirer i form av partssammensatte utvalg i haugetall før forhandlinger, for motstand i forhandlinger som en arbeidsgiver alltid trenger – og ikke minst for det felles engasjement vi har hatt for å sikre medbestemmelse, anstendige lønns- og arbeidsvilkår, godt arbeidsmiljø og ikke-diskriminering på sektoren.
Til Barne- og familiedepartementet som langvarig samarbeidspart, for min del tilbake til 1982. For finansiell støtte og som faglig støtte i vårt ønske om bygge opp vårt nasjonale fagmiljø for kirkebygg. Jeg må også for takke for samarbeidet de siste årene om utviklingen av Kirkebevaringsfondet og det jeg fortsatt tenker på som den kanskje morsomste utforkjøringen disse åtte årene: Å få denne utforkjøringen gjennomført i tide – sammen med Riksantikvaren, Kirkerådet og Bispemøtet utover i fjoråret – uten sekretariat på plass.
En særlig takk til familien min, og til deg spesielt, Sverre. Som har «hatt fyr» og tatt et stort medansvar for at det fortsatt er glør i mitt aller viktigste leirbål – på hjemmefronten. Takk også til døtre, svigersønner og barnebarn – for heiarop, distraksjoner og milevis med glede.
Tusen takk til styret for et utmerket samarbeid og for at dere har gitt styringssignaler som har vært entydige nok til at det har vært mulig for meg å forstå hvor dere ville, men samtidig åpne nok til at det har vært mulig for meg som daglig leder å følge dem opp. Det har jeg satt veldig stor pris på. Jeg ønsker dere all mulig lykke til videre og gratulerer dere med ny administrerende direktør.
Lykke til også til deg, Marit, som har overtatt stafettpinnen og skal føre dette videre. Jeg er helt trygg på dette, og det er veldig fint.
Jeg ønsker både styret og sekretariatet lykke til med å løfte og fremme en sektor som ikke på noen måte er størst i årsverk, men som likevel er umistelig. Den bærer i seg mulighetene til å utløse det den amerikanske meteorolog Edward Lorenz i sin tid omtalte som «sommerfugleffekter»: Store forandringer utløst av små vingeslag!
Tusen takk igjen for tillit og samarbeid – og tusen takk for meg!