Torsdag ble det klart at Senterpartiet forlater regjeringen. Dermed går Kjersti Toppe av som barne- og familieminister med ansvar for blant annet tros- og livssynspolitikken, en statsrådpost hun har hatt siden regjeringen tiltrådte 14. oktober 2021.
– Det som særlig har kjennetegnet Kjersti Toppe som statsråd, er hennes dype og sterke engasjement for kirkelig og ideell sektor som helhet og hennes store hjerte for lokalkirken, sier administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.
– Vi har opplevd henne som en svært engasjert, kunnskapsrik og handlekraftig statsråd, som har opptrådt med stor troverdighet i rollen som tros- og livssynsminister.
Tydelig på fortsatt finansiering
Hun er glad for Toppes tydelighet i debatten om finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn, som har rullet det siste året.
– Hennes posisjon har vært at vi ikke skal diskutere om det skal være offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn, men hvordan ordningen skal innrettes i fremtiden. Dette har gitt viktig forutsigbarhet for sektoren, sier Hougsnæs.
– Toppe har også vært tydelig på Den norske kirkes særstilling som folkekirke, samtidig som hun var opptatt av å likebehandle det som er likt. Og hun har vært opptatt av at en finansieringsordning også har betydning for utvikling av samarbeidsrelasjoner både mellom ulike kirkesamfunn og mellom disse og lokale myndigheter.
Etablerte kirkebevaringsfondet
Hun tror Toppe vil bli spesielt husket for sin store interesse for kirkebygg og etableringen av bevaringsprogrammene for kulturhistorisk verdifulle kirker. Målet er at staten skal bruke om lag 10 milliarder på istandsetting av kirker de neste 20-30 årene.
De første tilskuddene ble lyst ut sommeren 2024, og sekretariatet er etablert i Trondheim som et samarbeid mellom Riksantikvaren, KA og Kirkerådet.
– Kirkebevaringsfondet er resultatet av en årelang prosess som startet med debatten om eierskapet til Opplysningsvesenets fond. Mange må dele æren for at dette endte som en tung og sårt tiltrengt satsing på kirkebygg fra statens side, men prosessen har fått sterk drahjelp av Toppes sterke personlige engasjement, konkluderer KA-sjefen.
Snudde saken for menighetsbarnehagene
Hun trekker også fram endringene i barnehageloven i 1. januar 2023, som satte krav om at alle barnehager måtte være egne rettssubjekter. For Den norske kirkes menighetsbarnehager innebar dette store problemer, men Toppe bidro sterkt til å gi disse barnehagene unntak, selv om saken lå i et annet departement.
– Å få regjeringen til å snu når en sak er behandlet i Stortinget, er alltid svært krevende, men Toppes engasjement gjorde det mulig. Lovendringen som åpner for unntak fra rettssubjektkravet, trådte i kraft sommeren 2024. Den bidrar til at flere menighetsbarnehager overlever, på tross av krevende rammebetingelser for ideelle aktører i sektoren, sier Hougsnæs.