Utvalg skal se på trosfinansiering: – Bra at mandatet vektlegger lokale relasjoner

Regjeringen satte fredag ned et ekspertutvalg som skal se på finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn og foreslå minst én «ny og framtidsretta finansieringsmodell av Dnk og andre trus- og livssynssamfunn».

I mandatet heter det blant annet: «Utvalet skal vurdere korleis endringar i tilskotsordninga kan vidareutvikle relasjonen og samarbeidet mellom trus- og livssynssamfunn og kommunen. Utvalet skal leggje til grunn at dagens kommunale ansvar for finansiering av Dnk blir vidareført, inkludert kommunane si rolle og ansvar i kyrkjebevaringsprogrammet.»

– Vi er glade for at mandatet løfter fram betydningen av å videreutvikle relasjonen mellom kommunene og trossamfunnene, sier viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Brandt Lågøyr.

– Det livssynsåpne samfunnet skapes lokalt, og det er viktig at finansieringsordningen stimulerer til å videreutvikle lokal samhandling. Slik skaper vi bærekraftig velferd og gode lokalsamfunn.

– Forutsigbare rammer for en viktig samfunnssektor

Mandatet slår også fast at Grunnloven ikke skal endres. Det betyr at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten» og at «[a]lle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

Som en del av utredningen skal utvalget kartlegge Den norske kirkes samfunnsoppdrag som landsdekkende og demokratisk folkekirke.

– Vi håper utvalgets arbeid bidrar til mer innsikt som igjen kan skape forutsigbare rammer for en viktig samfunnssektor. Eventuelle justeringer må derfor oppleves som balanserte. Det må både sikres gode rammevilkår for en landsdekkende folkekirke med dens oppgaver og samfunnsroller, samtidig som de andre tros- og livssynssamfunnene må understøttes, sier Lågøyr.

– En bedre finansieringsmodell

Dagens finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunn tar utgangspunkt i medlemstallet i Den norske kirke, noe som fører til at nedgang der gir en rask økning i det totale tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene. Det har de siste månedene pågått en debatt om dette, etter at Tage Pettersen (H) i februar slo fast i Vårt Land at ordningen ikke er bærekraftig.

Mandatet til regjeringens ekspertutvalg slår fast at prinsippet om offentlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn ikke er oppe til debatt: «Det er korleis støtta blir utrekna som skal vurderast», heter det i mandatet.

– Men vi skal no sjå på om det finst ein betre finansieringsmodell enn den vi har i dag. Ein modell som både sikrar framtida til Den norske kyrkja som landsdekkjande folkekyrkje – samtidig som vi likebehandlar med andre tru og livssynssamfunn, sier statsråd Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.

Gravplassloven ligger fast

I tillegg til punktene om lokal finansiering/samarbeid og uendret Grunnlov, slår mandatet fast at «ansvaret for gravplassforvaltninga og gravplasslova ligg fast» og at «kvart sokn skal vere betjent av prest og kvart bispedømme av biskop».

I føringene heter det også at utvalget, i dialog med departementet, skal sette ned et kontaktutvalg med representanter fra organisasjonene på feltet, inkludert ulike tros- og livssynssamfunn og kirkevergene.

Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 20. august 2025.

Hør podkast eller se opptak: Toppe og Pettersen tok debatten om trosfinansiering hos KA