Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land.

Skal begravelse, konfirmasjon og sorggruppe bli en del av regningsbunken?

Nikolai Astrup vil ha medlemsavgift i kirken, på samme måte som på treningssenter. Men vil vi innføre brukerbetaling i en grunnlovsforankret folkekirke?

Marit Brandt Lågøyr, viseadministrerende direktør i hovedorganisasjonen KA

For tusen år siden ble kristenretten innført. Konflikter skulle løses gjennom lov og rett, ikke hevn. Kvinner og fattige fikk nye rettigheter, og barn kunne ikke settes ut i skogen for å dø. Samfunnsendringene var motivert av sentrale budskap i kristen tro, som at hvert enkelt menneske er skapt av Gud.

Jubileet peker på sentrale verdier som har satt dype spor i utviklingen av landet vårt. Jeg håper at folkekirken også i framtida fortsatt kan være en aktiv samfunnsbyggende kraft som sammen med andre aktører deltar i å forme og utvikle samfunnet. For det blir stusselig hvis vi skal finne verdikompass for viktige avgjørelser i 2030 på Sats.

Ikke alt som teller kan telles. Men siden Nikolai Astrup mener Sats og Stavanger domkirke er sammenlignbare, har jeg hentet fram noen tall for å illustrere forskjellen:

Den norske kirke hadde i fjor 37.000 enkeltsamtaler med mennesker over hele landet, uten venteliste og uten å sette diagnose. Det ble gjennomført 31.000 hjemmebesøk – midt i det mange politikere omtaler som en epidemi av ensomhet. Mens 62,4 prosent av befolkingen er medlemmer i kirken, ble 81,6 prosent % av alle gravferder i landet i 2023 utført i kirkens regi.

Det disse tallene tegner, er et bilde av en kirke som er der livet leves.  

Totalberedskap og psykisk helse

Jeg har full forståelse for at Høyre setter fokus på bærekraftig pengebruk når nytt partiprogram skal lages. Vi er alle tjent med at offentlige midler brukes på en måte som både er bærekraftig over tid og løser de utfordringene vi står i som samfunn. Her har selvsagt også Den norske kirke et ansvar for å gjennomgå egen ressursbruk og prioriteringer, slik kirken er i gang med. Men gitt behovet for blant annet å styrke totalberedskapen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er Høyres signal om å kutte i støtten til Den norske kirke både uklokt og ustrategisk.

Det vil ramme den landsdekkende folkekirken med aktivitet i alle landets kommuner. Med lokal tilstedeværelse i hele landet, i samarbeid med kommuner, organisasjoner og andre trossamfunn, er Den norske kirke et viktig nav for lavterskel psykososial beredskap. Med høyt utdannede medarbeidere som tilbyr gratis og uforpliktende sjelesorgsamtaler, møteplasser og fellesskap, er kirken svært viktig i en tid med voksende psykiske helseplager og utenforskap i befolkningen. Å tilby fellesskap med lav terskel og rom for tro, er både etterspurt og viktig i et livssynsåpent lokalsamfunn. Da bør ikke lommeboka avgjøre om du kan be om en samtale med presten, møtes til minnestund etter en bilulykke, eller ha gravferd i kirken.

Muligheter for alle

Den lange valgkampen er i gang – og religionspolitikk er et viktig tema. Det er bra! Vi opplever at det er stor oppslutning om et livssynsåpent samfunn med rom for tro, på tross av at man diskuterer ulike modeller for finansering.

Vi ønsker oss at også en eventuell ny regjering etter valget i 2025 vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som understøtter den verdimessige og fellesskapsbyggende infrastrukturen som trossamfunnene bidrar med.

Den norske kirke har en særskilt rolle som grunnlovsforankret og landsdekkende folkekirke. Gjennom både omsorgs-, kultur- og menighetsarbeid, og som eiere av kirkebygg, forsamlingslokaler og gravlunder er folkekirken viktig. Sammen med andre trossamfunn er folkekirken samarbeidspartner for kommunen, næringslivet og frivillige organisasjoner.  Den offentlige finansieringsordningen bør stimulere Den norske kirke og andre trossamfunn til aktiv samskaping med disse om å løse lokale utfordringer. Slik skaper vi bærekraftig velferd og gode og livskraftige lokalsamfunn. Det bør vel gi muligheter for alle?