Hva er ordinær ukentlig arbeidstid?
Hvem har rett på 35,5 timers arbeidsuker?
Har arbeidstaker rett på to dager fri i sammenheng i uken?
Kan en arbeidstaker jobbe alle søndagene i måneden?
Hvilke arbeidstakere har rett til ekstra fridager etter HTA?
Hvordan beregnes retten til ekstra fridager?
Hvordan bestemmes avvikling av de ekstra fridagene?
Kan deltidsansatte ha rett på ekstra fridager?
Har deltidsansatte rett på overtid?
Hvilke arbeidstakere skal ha arbeidsplan?
Hvilke arbeidstakere trenger ikke arbeidsplan
Er det bare arbeidsgiver som bestemmer arbeidsplanen?
Hva er friaten på endring av arbeidsplan?
Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. HTA pkt. 4.1.
Hva er ordinær ukentlig arbeidstid?
Den ordinære ukentlige arbeidstiden er 37,5 timer i KA-sektoren, jf. HTA pkt. 4.2.
Hvem har rett på 35,5 timers arbeidsuker?
Hovedtariffavtalen angir tre ulike tilfeller hvor arbeidstaker har rett til 35,5 timer arbeidstid i snitt per uke. Dette gjelder i følgende tre tilfeller hvorav uthevet tilfelle er aktuell for kirkelig tilsatte
Kan man gjennomsnittsberegne antall arbeidede søndager i løpet av et år, slik at retten til 35,5 timers arbeidsuke inntrer?
Ja, dersom en arbeidstaker er satt opp med en arbeidsplan med arbeid på minst 18 søndager eller mer i løpet av et år, vil retten til 35,5 timers uker kunne inntreffe. Dette følger av en tolkning av bestemmelsen i HTA kapittel 1 pkt. 4.2.2
Har arbeidstaker rett på to dager fri i sammenheng i uken?
Etter særavtale om kirkelige stillinger pkt. 2.1, fremgår det at alle arbeidstakere skal ha to fridager i uken. Disse skal «så vidt mulig» skal legges i sammenheng og innarbeides i arbeidsplan. Det betyr at arbeidsgiver må bestrebe seg på å lage arbeidsplan som medfører at arbeidstaker i løpet av sin arbeidsuke får to etterfølgende dager fri.
Kan en arbeidstaker jobbe alle søndagene i måneden?
Nei. Særavtalens pkt. 2.2 for kirkelige stillinger bestemmer at arbeidstaker minst en gang i måneden skal ha fri både lørdag og søndag. Dette må arbeidsgiver legge til rette for.
Hvilke arbeidstakere har rett til ekstra fridager etter HTA?
Arbeidstakere som får fri sjeldnere enn hver 3. søn- og helgedag i snitt per år etter avtalt arbeidsplan skal ha fem ekstra fridager per år. Dette følger av punkt 2.5 i særavtale for kirkelige stillinger. Arbeidsgiver fastsetter etter drøfting med tillitsvalgte hvilke arbeidstakere som omfattes av bestemmelsen.
Hvordan beregnes retten til ekstra fridager?
Det er arbeidstakere som konkret arbeider ca. 38 søndager (52 + 10 – 5 = 19 x 2 = 38) og helgedager («røde dager») i snitt per år som kommer inn under ordningen. Grensen kan variere utfra hvilke ukedager de bevegelige helge- og høytidsdagene faller på. Søn- og helgedag under ferie er ikke ment å være med i beregningen.
Hvordan bestemmes avvikling av de ekstra fridagene?
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for avvikling av fridagene etter drøfting med den enkelte arbeidstaker.
Kan deltidsansatte ha rett på ekstra fridager?
Også deltidsansatte kan ha rett på ekstra fridager. For deltidsansatte beregnes dette forholdsmessig.
«Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid», jfr Hovedtariffavtalen kapittel 1 pkt. 6.1:
Det er nødvendig arbeid som arbeidstaker utfører utover avtalt arbeidstid, uten at dette er pålagt. Mertiden kan i henhold til eventuelle avspaseringsregler i virksomheten avspaseres.
Har deltidsansatte rett på overtid?
Deltidsansatte har også krav på overtid dersom følgende vilkår etter HTA punkt 6.2s regler er oppfylt:
«Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke.»
Deltidstilsatte som er pålagt merarbeidstid vil uansett ha krav på «godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8.» i henhold til HTA punkt 6.2. De vil også ha krav på betaling for arbeidet tid.
Hvilke arbeidstakere skal ha arbeidsplan?
Alle arbeidstakere som arbeider til ulike tider på døgnet skal ha arbeidsplan. Dette gjelder for mange av kirkens arbeidstakere, og omfatter de som jobber på søndager og på kvelder. Typiske yrkesgrupper som trenger arbeidsplan er kirkemusiker og kirketjener og øvrige som utfører arbeid i gudstjenesten eller på kveldene.
Hvilke arbeidstakere trenger ikke arbeidsplan
Arbeidstakere som har normalarbeidsuke, slik som administrativt ansatte som ikke har arbeid på kveld eller i helg.
Er det bare arbeidsgiver som bestemmer arbeidsplanen?
Selv om det ligger innenfor styringsretten at arbeidsgiver kan disponere sine ansatte må arbeidsplanen drøftes med de tillitsvalgte.
Hva er fristen på endring av arbeidsplan?
Både iverksetting av arbeidsplan og endring skal drøftes og senest 2 uker før ikrafttredelse.
Savner du noen spørsmål? Tips oss på ka@ka.no