– Kulturminnevern må balanseres opp mot religionsfriheten

Heddal stavkirke i Notodden kommune, reist på 1200-tallet: Et eksempel på kulturminne som brukes aktivt, blant annet som soknekirke. Foto: KA
Publisert: 02/02/2023
Loven må ikke medføre «vesentlige begrensninger i trossamfunnenes mulighet til å bruke byggene i tråd med byggets formål og identitet,» skriver KA i et innspill til kulturmiljølovutvalget.

– Kirkebyggene er kulturminner som fortsatt er i aktiv bruk de aller fleste steder. Disse hensynene – kulturminnevern og religionsfrihet – må balanseres i ny lovgivning. Vi vet jo at bruk som regel er det beste vern, så selv om dette er en balansegang, trenger det ikke ligge noen motsetning her, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utarbeide forslag til ny kulturmiljølov. Denne skal etter planen erstatte dagens kulturminnelov, som er fra 1978. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. september 2024.

Har fått innspill fra kirkeeierne

KA har tidligere deltatt i to møter med utvalget. Mellom disse møtene ble alle kirkeeiere invitert av KA til å dele sine synspunkter i et digitalt innspillsmøte. Det som kom fram der danner grunnlaget for KAs skriftlige innspill, som ble oversendt utvalget denne uken.

«Det er avgjørende at kulturmiljølovgivningen ikke medfører vesentlige begrensninger i trossamfunnenes mulighet til å bruke byggene i tråd med byggets formål og identitet», heter det i notatet.

KA viser til naturmangfoldsloven § 14, som omtaler «vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser», og foreslår at kulturmiljøloven får en tilsvarende bestemmelse der «den kollektive religionsfriheten og de ulike forsamlingenes bruk av egne kirkebygg/gudshus» tas hensyn til.

Forenklet oppgavefordeling og mer effektiv forvaltning

Et annet sentralt anliggende for KA er forenklet oppgavefordeling og mer effektiv forvaltning:

«Ansvars- og oppgavefordelingen når det gjelder kirkelige kulturminner/miljø er svært komplekst og dermed også unødig arbeids- og ressurskrevende for kirkeeierne som har det daglige forvaltningsansvaret for disse. Kompleksiteten skyldes en kombinasjon av en rekke forhold bl.a interne forvaltningsmessige forhold innen den statlige kulturmiljøforvaltningen, herunder en kompleks forskriftsregulering av oppgavefordelingen etter kulturminneloven, at kirkelige kulturminner er regulert i ulike lovverk (trossamfunnslov og gravplasslov) og at finansieringsansvaret for kirkene eid av soknene i Den norske kirke tilligger kommunene.»

KA foreslår at alle kirkesakene reguleres i samme lov, at ansvaret for kirkesaker blir liggende hos Riksantikvaren og at det satses på digitalisering av søknadsgodkjennings- og vedtaksprosesser knyttet til disse sakene.

KA anbefaler også at den nye loven skal inneholde et prinsipp om eier- og brukerinvolvering.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone