Flertall for fortsatt lokal forankring av arbeidsgiveransvar
– Flertallet av fellesrådene ønsker å beholde det arbeidsgiveransvaret de allerede har, men vil gjerne overta ansvaret for prestene også, som i dag er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke, sier fagdirektør Øystein Dahle i KA.
– Heller ikke blant menighetsrådene er det flertall for en nasjonal løsning, legger han til.
Müller-Nilssen-utvalgets rapport «Samhandling i en selvstendig folkekirke – ny kirkelig organisering» ble sendt på høring i høst. Mandatet var å utrede prostiet som nytt nivå for organisering av Den norske kirke, med arbeidsgiveransvar (formelt eller delegert) for alle lokalt ansatte – både dagens fellesrådsansatte og prestene.
Arbeidsgiveransvar forankret i soknet
En gjennomgang som KA har gjort av høringssvarene viser at det blant soknets arbeidsgiverorganer (kirkelig fellesråd inkludert menighetsråd i ettsoknskommuner) er et klart flertall (65 prosent) som vil videreføre en ordning med at arbeidsgiveransvaret for dem som skal utføre oppgaver for soknene, forankres i et organ for soknet/soknene.
43 prosent ønsker et felles arbeidsgiveransvar lagt til et fellesorgan for soknene på kommunalt/interkommunalt/justert prostinivå. 22 prosent vil videreføre dagens todelte organisering med fellesrådet som lokal arbeidsgiver for flertallet av de kirkelig tilsatte.
Et mindretall på 22 prosent av fellesrådene åpner for at et felles arbeidsgiveransvar legges til rettssubjektet Den norske kirke. Blant menighetsråd i flersoknskommuner peker 35 prosent på en slik løsning.
Åpner for justert prostimodell
Om lag to tredeler både av fellesråd og menighetsråd støtter målet om at alle lokalt ansatte skal ha samme arbeidsgiver, men det er liten oppslutning om å bruke dagens prostier som kirkelig inndelingsenhet. Hovedtyngden – om lag 60 prosent av fellesrådene og menighetsrådene – vil heller opprettholde dagens organisering, som legger kommunen til grunn.
43 prosent av fellesrådene åpner likevel for å ta utgangspunkt i et prosti som inndelingsenhet for organisering av arbeidsgiveransvaret, gitt at antallet prostier justeres og/eller fastsettes som følge av lokale prosesser. Da er ulike forbehold og både primær- og sekundærstandpunkt inkludert.
Et mindretall på 22 prosent av fellesrådene åpner for at et felles arbeidsgiveransvar legges til rettssubjektet Den norske kirke. Blant menighetsråd i flersoknskommuner peker 35 prosent på en slik løsning.
– Krevende å tolke svarene
Harald Askeland, fagdirektør og prosjektleder i KA, understreker samtidig at høringsmaterialet har vært krevende å fortolke. Et høringssvar som inneholder valg mellom de tre foreslåtte modellene, avspeiler ikke nødvendigvis noe om høringsinstansens primærønske.
– Høringsinstanser som ikke ønsker noen av de tre modellene, må likevel lyttes til. Deres syn fremkommer ofte i fritekst, og vi har vektlagt disse på lik linje i oppsummeringen, sier han.
– Mange har i teksten gitt uttrykk for at de ikke ønsker endring eller ikke er tilfreds med de foreslåtte modellene, og de har derfor angitt «ingen kommentar». Disse risikerer å bli kategorisert som blanke svar. Det er også slik at stor andel av høringsinstansene sier de ikke ønsker en prostibasert organisering, men de har likevel valgt å uttale seg i spørsmål som legger til grunn disse tre prostimodellene i tilfelle de likevel skulle bli innført, sier Askeland.
– Det er da ofte uklart om svarene skal forstås som sekundær prioritering, eller om det er et svar som er det «minste av tre onder» eller om svaret gir uttrykk for et positivt ønske om en modifisert utgave av de tre modellene. Vi har prøvd å lese teksten til flere av spørsmålene for å fortolke svarene, og har etter beste evne prøvd å plassere høringssvarene ut fra det. Vårt inntrykk er at de som lett kan bli registrert med blanke svar, likevel kan ha markert sitt synspunkt i fritekst.
NOTAT: KAs oppsummering av svarene på høringen om kirkelig organisering (pdf)
