– Tok ikke nok hensyn til religionsfriheten da smittebølgen traff

– Dersom vi igjen skulle komme i en situasjon der sosial kontakt må begrenses, må myndighetene være bevisst på at stenging av eller begrensing av muligheten til å samles i gudshus er et større og mer alvorlig inngrep enn veldig mye annet, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Dette tok vi opp med statsråden kort tid etter at myndighetene 6. november 2020 strammet inn i og tok i bruk begrepet «fastmonterte seter».

Jobbet for krav om «fast seteplassering»

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges kristne råd, Kirkerådet, Oslo katolske bispedømme og Muslimsk Dialognettverk har sammen med KA bestilt en juridisk betenkning om forholdet mellom tros- og livssynsfrihet og smitteverntiltak under covid-19-pandemien. Advokatfirmaet Wiersholm har der sett på lovgrunnlaget, formålet og forholdsmessigheten i de begrensningene som trossamfunnene ble pålagt, særlig med utgangspunkt i smittebølgen som oppstod i november 2020.

KA jobbet da sammen med kulturbransjen for å få endret smittevernreglene før advent og jul. Utfordringen var at smittevernreglene opererte med publikumsbegrensning på 200 i lokaler med «fastmonterte seter» og 50 andre steder. Departementet slo fast at kirkebenker ikke var «fastmonterte seter».

Allerede i et møte med daværende trosminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) 12. november 2020, foreslo KA at den nye formuleringen «fastmonterte seter» enkelt burde endres til et krav om «fast seteplassering». Samme formulering ble senere fremmet i et åpent brev som et tjuetall kulturaktører sendte til kulturministeren.

– Usikkert om inngrepene er nødvendige og forholdsmessige

I starten av januar 2021 ble antall tillatte deltakere på gudstjenester justert ned til 10, mens det fortsatt var tillatt med 200 personer i en del andre lokaler. Først mot slutten av februar ble ordlyden endret fra «fastmonterte seter» til «faste, tilviste sitteplasser». Samtidig ble maksimalt antall publikummere senket til 100, slik at ulike typer lokaler ble likestilt.

– Saken burde ha vært løst på et mye tidligere tidspunkt, sier KA-sjefen.

Den nye betenkningen fra Wiersholm konkluderer med at antallsbegrensningen som i praksis bare rammet gudshus utgjør et inngrep i religionsfriheten. «Inngrepene oppfyller vilkårene om tilstrekkelig hjemmel i lov og legitimt formål. Det er mer usikkerhet knyttet til spørsmålet om inngrepene er nødvendige og forholdsmessige», skriver advokatfirmaet, som peker på at myndighetene har veid ulike hensyn mot hverandre i smittevernarbeidet.

«Myndighetene har tatt hensyn til en del andre virksomheter, eksempelvis har ulike butikker fått holde åpne. Dette illustrerer at det ikke var nødvendig med altomfattende begrensninger på møteplasser og aktiviteter av hensyn til smittevern, men at det i bunn og grunn var et spørsmål om prioritering. I denne prioriteringen kan mye tyde på at religiøse samlinger i liten grad har blitt prioritert (med noen unntak for begravelser mv.).»

Toppe: – Forskjell på kirke og konserthus

Statsråd Kjersti Toppe (Sp) var inne på noe av det samme i sin tale til Kirkemøtet tidligere i november:

– Eg veit frå mi eiga mor si erfaring at det å ikkje kunne gå i gravferd til nære vener, til nær slekt, er mykje hardare for folk enn det som kjem fra i rapportar. Eg håper at når vi får ei ordentleg evaluering av kva som hendte, må kyrkja sin plass i krise vere ein av tinga vi ser nøyare på. Eg meiner det er skilnad på ei kyrkje og eit konserthus, sa den ferske tro- og livssynsministeren.