Vi har bak oss et krevende år med mye ansvar

Rengjøring av kontaktpunkter etter dåp i Fenstad kirke i Nes kommune. Foto: Bo Mathisen/Kirkerådet
Publisert: 20/01/2021
Jobben er ikke ferdig ennå, men det lysner. Jeg er stolt over kirkens pandemihåndtering, skriver KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs.

Smittevernveilederen for kirkelig virksomhet ble oppdatert mandag denne uken. Verden er på ingen måte tilbake til normalen, men nå går det i hvert fall riktig vei: Anbefalingen om å avlyse alle fysiske samlinger i kirken gjelder ikke lenger, og deler av barne- og ungdomsarbeidet kan settes i gang innenfor gitte rammer. 

Ved oppstarten av 2021 har hele Norge lagt bak seg en lang unntaksperiode, og det har vært et heftig år også for alle KAs medlemsvirksomheter. For noen, som Søndagskolen, har nedstengningen medført omtrent full stopp i aktiviteten, nedgang i inntekter og til slutt permittering av ansatte. 

For Den norske kirke har situasjonen også vært vanskelig mange steder, både lokalt og nasjonalt, med nye rutiner, endring i måten arbeidet utføres på, antallsbegrensninger og ikke minst håndtering av overordnet smittevernansvar overfor ansatte og medlemmer i ulike livssituasjoner. 

En formidabel innsats i alle ledd

Ansvar er alltid krevende å bære, og særlig i en så lengevarende krise som denne. Det er veldig mange hensyn som skal avveies for en folkekirke med 3,7 millioner medlemmer. KAs medlemsvirksomheter har også møtt betydelige utfordringer i året som har vært. Ledere både nasjonalt, regionalt og lokalt, har i samarbeid med råds- og styremedlemmer, øvrige ansatte og frivillige, brukt mye krefter for å finne en rimelig balanse mellom forsvarlig smittevern og nødvendig kirkelig nærvær og omsorg. 

Utallige situasjoner har vært håndtert og risikovurdert i møte med familier med nyfødte barn, et stort og bredt barne- og ungdomsarbeid i kirke og i organisasjon, ønske om åpne og tilgjengelige kirker i hver bygd og by, titusener av ungdommer som har vært konfirmanter i 2020, gamle og syke som har vært mer isolert enn noen gang og ikke minst alle pårørende som har erfart at sorgen er blitt enda tyngre uten håndtrykk og sosialt nærvær å lene seg mot. For ikke å snakke om alle de helt alminnelige kirkegjengere som har savnet et levende gudstjenesteliv og åpne søndagskirker. 

En formidabel innsats har vært utført i alle ledd av virksomhetene, ikke bare fra dem som er synlige i kraft av rollen sin, men ikke minst også fra dem som legger praktisk til rette for at aktiviteter fortsatt kan skje: kirketjenere, gravere, renholdsmedarbeidere og administrativt ansatte på kirkekontorer og i organisasjoner. Jeg er stolt over hvordan kirken har håndtert pandemien.

Problemet med «fastmonterte seter»

Nå hjelper det at sola er på vei tilbake og at vaksinasjonsprogrammet er i gang. Gradvis vil mulighetene til å åpne opp kirkens dører vende tilbake. I gjenåpningsarbeidet vil alt som er lært om samspill, om gjensidig avhengighet mellom frivillige, råd, utvalg og ansatte, og samvirke mellom leder og medarbeidere igjen komme til syne. Ingen kan drive en folkekirke eller en organisasjon alene. 

I KA har vi de de siste par månedene brukt mye tid og krefter på å få regjeringen til å likebehandle kirker med kulturhus og andre forsamlingslokaler. Julekonsertsesongen ble svært amputert, da det ikke var tillatt med mer enn 50 publikummere i kirkene, mot 200 i lokaler med «fastmonterte seter». Vi er glade for at trosminister Kjell Ingolf Ropstad nå signaliserer at departementet ønsker «en faglig forsvarlig regel, som er mer logisk og forståelig enn fastmonterte seter»

Vi vil fortsatt følge situasjonen nøye, bringe særlige kirkelige utfordringer inn overfor myndighetene og for øvrig bidra så godt vi kan med råd og veiledning. 

Marit Halvorsen Hougsnæs 
administrerende direktør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter 

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone