Departementet: – Kommunenes finansieringsansvar er videreført med nye ord

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Ole Martin Wold/Kirkerådet/CC BY-ND 2.0
Publisert: 03/12/2020
Nytt orienteringsbrev til kommunene forklarer forholdet mellom lokalkirken og kommunen når kirkeloven erstattes av trossamfunnsloven.

«Kommunenes finansieringsansvar er videreført med nye ord» heter det i et brev som Barne- og familiedepartementet sendte til norske kommuner torsdag.

«Trossamfunnsloven viderefører det statlige finansieringsansvaret for det nasjonale og regionale nivået i Den norske kirke. Loven viderefører også det kommunale finansieringsansvaret for Den norske kirke lokalt.»

Nettkurs 17. desember kl. 1230: Ny trossamfunnslov og kirkeordning fra 2021

Ny trossamfunnslov fra nyttår

Bakgrunnen for brevet er at kirkeloven (lov om Den norske kirke) ved årsskiftet erstattes av en ny lov om tros- og livssynssamfunn. KA har bedt om at departementet klargjør overfor kommunene hva den nye loven betyr for kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke lokalt.

I trossamfunnsloven er kommunenes økonomiske forpliktelser formulert på en annen måte enn i kirkeloven. Departementet understreker imidlertid at innholdet er det samme og viser til lovteksten:

«Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.»

«Både kirken og kommunen har et selvstendig ansvar»

Departementet skriver i brevet: «Samspillet mellom kirken og kommunen er videreført i trossamfunnsloven. Nivået på kommunens tilskudd til Den norske kirke lokalt, fastsettes i en lokaldemokratisk prosess. I respekt for det kommunale selvstyret og i tillit til at den enkelte kommune også i dag ser verdien av å gi gode rammevilkår for kirkens liv og virke, er det ikke gitt mer detaljerte regler om kommunenes økonomiske plikter i forhold til Den norske kirke lokalt enn det som framgår av selve loven.»

I brevet heter det at «Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirke og kommune har lang tradisjon i vårt land» og at dette stiller krav til begge parter:

«Samspillet mellom kirken og kommunen innebærer at både kirken og kommunen har et selvstendig ansvar for å ta initiativ til regelmessige møter og utvikle budsjettprosesser som sikrer god gjensidig informasjon, herunder drøfting og klargjøring av de forutsetninger både kirken og kommunen mener må legges til grunn i budsjettarbeidet.»

Fortsatt finansieringsansvar for kirkene

Departementet fastslår at kommunen fortsatt har finansieringsansvar for kirkebyggene: «Statlige bevilgninger til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg skal ikke erstatte kommunenes økonomiske ansvar eller andre ordninger. De statlige midlene skal komme i tillegg til kommunale bevilgninger i samsvar med kommunens finansieringsansvar.»

I brevet står det også at kommunen fortsatt kan velge en representant til kirkelig fellesråd, siden dette er fastslått i den kirkeordningen som Kirkemøtet har vedtatt at skal gjelde fra nyttår.

Departementet opplyser også om at Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Vestfold og Telemark fra nyttår overtar de gravplassrelaterte oppgavene som i dag ligger til bispedømmerådene.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone