Har utforsket modeller for ny organisering av arbeidsgiveransvar i kirken

Foto: Anders Emil Kaldhol, Kirkerådet
Publisert: 08/10/2020
KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs ledet arbeidsgruppen som har sett på alternative måter å organisere arbeidsgiveransvaret i Den norske kirke.

– Vi har på oppdrag fra Kirkerådet utredet hvordan det kan etableres en eventuell felles arbeidsgiver for alle som arbeider lokalt i Den norske kirke. Kirkerådet har i sitt vedtak 59/2019 pekt særlig på prostinivået, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Kirkemøtet vedtok april 2019 å be Kirkerådet «om så snart som mulig i kommende kirkemøteperiode å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning». I fjor høst ble arbeidet igangsatt, og fire underutvalg har nå levert sine rapporter.

KAs administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs sitter også i hovedutvalget for arbeidet som skal levere en samlet innstilling 1. mars 2021.

Tre modeller for nyorganisering

I dag er arbeidsgiveransvaret i Den norske kirke delt mellom de kirkelige fellesrådene (på kommunenivå) og sentralt (Kirkerådet/bispedømmerådene, også omtalt som rettssubjektet Den norske kirke/rDnk), noe som i praksis betyr at prestene har en annen arbeidsgiver enn resten av staben.

Med utgangspunkt i Kirkerådets ønske om en eventuell felles arbeidsgiverløsning på prostinivå, har arbeidsgruppen utforsket om følgende tre løsninger vil være mulige:

1. Et fellesorgan for soknene på prostinivå som blir arbeidsgiver både for dagens fellesrådstilsatte og menighetsprestene.

2. Rettssubjektet Den norske kirke (Kirkerådet/bispedømmerådene) blir arbeidsgiver for alle kirkelig tilsatte, men der arbeidsgivermyndighet delegeres til et prostinivå.

3. Et fellesorgan for soknene på prostinivå, blir samtidig et arbeidsgiverorgan for rettssubjektet Den norske kirke, og utøver arbeidsgiveransvar både overfor dagens fellesrådstilsatte og menighetsprestene

Mange uavklarte forutsetninger

Ifølge Hougsnæs er det bare den første løsningen som antagelig vil kunne virkeliggjøre målet om en felles arbeidsgiver for alle som arbeider lokalt.

– De to andre løsningene ser krevende ut å få realisert. De vil begge dra med seg at den formelle arbeidsgiver fortsatt vil være soknene for mange av de tilsatte, mens andre vil ha rettssubjektet Den norske kirke/Kirkerådet som sin arbeidsgiver. Det knytter seg noe usikkerhet til disse rettslige vurderingene som må avklares i prosessen videre. Det er også levert innspill til arbeidet fra tre andre arbeidsgrupper. Vi har derfor ikke levert ferdig uttegnede eller anbefalte modeller.

Prosess fram mot 2022

Arbeidsgruppens rapport vil nå bli tatt videre med inn i hovedutvalgets arbeid. Hovedutvalget skal levere sine anbefalinger til Kirkerådet 1. mars 2021, og disse skal etter planen bli sendt på bred høring i 2021. Først i april 2022 vil forslag til eventuell nyorganisering av Den norske kirke bli lagt fram for Kirkemøtet til debatt.

Fortsatt definerer lovverket de bærende konstruksjoner i Den norske kirkes ordning, slik Grunnloven forutsetter. Kirkemøtet er samtidig gitt betydelig utvidet myndighet til å fastsette kirkens øvrige organisering og soknet videreføres som selvstendig rettssubjekt.

– Arbeidet vårt har vist at avveiningen mellom behovet for nasjonal styring i form av fellesbestemmelser fra Kirkemøtets side, behovet for tilsyn fra biskopenes side for å bevare kirkens enhet og behovet for fortsatt stor handlefrihet for kirken lokalt, vil utgjøre kirkepolitiske kjernespørsmål i tiden framover. Vi har hatt sterk og god meningsbrytning om disse spørsmålene underveis i arbeidet, sier KA-sjefen.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone