– Løfter tros- og livssynsfeltet, men viktige avklaringer gjenstår

Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på pressekonferansen torsdag kveld. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre, gjengitt med tillatelse
Publisert: 18/01/2019
Marit Halvorsen Hougsnæs er glad for at den nye regjeringsplattformen flytter tros- og livssynspolitikken høyere opp på den politiske dagsorden.
– Løfter tros- og livssynsfeltet, men viktige avklaringer gjenstårMarit Halvorsen Hougsnæs.

Den administrerende direktøren i KA konstaterer at Granavolden-plattformens kapittel om «Kirke, tro og livssyn» er langt mer omfattende enn Jeløya-plattformens kapittel «Tro og livssyn».

– Det er bra, men det gjenstår samtidig mange viktige avklaringer, både når det gjelder fremtidig finansieringsordning og utforming av ny og helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringsplattformen viser at regjeringen ennå ikke har landet inn konkrete løsninger på mange av disse spørsmålene, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Forventer dialog om utforming av regelverk

– Dersom regjeringen med dette ønsker å signalisere åpenhet for å få på plass en bredest mulig tverrpolitisk forankring av tros- og livssynspolitikken, er det svært positivt. Det vil være uheldig med en sterk polarisering av dette politikkområdet. Vi forventer også at det nå kan legges til rette for ytterligere dialog med kirkelige instanser og øvrige tros- og livssynssamfunn om utformingen av endelig regelverk, sier hun.

– Freder Grunnlovens paragraf 16

I Jeløya-plattformen het det at «Den norske kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling», mens det nå vises til Grunnloven på dette punktet: «Grunnloven sier at Den norske kirke er Norges folkekirke, og at den skal understøttes som sådan. Den norske kirke har dermed en særlig stilling og rolle i det norske samfunnet.»

– Jeløya-plattformen åpnet for omkamp om Grunnlovens paragraf 16, som var et resultat av kirkeforliket i 2008 og innført i 2012. Vi er glade for at denne paragrafen nå ser ut til å være fredet i denne stortingsperioden, sier hun.

Forventet mer på kirkebyggfeltet

I den forrige regjeringserklæringen het det at regjeringen ville «sikre vedlikehold av verneverdige kirkebygg». Den nye formuleringen lyder slik: «Regjeringen vil utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»

– Vi er overrasket over dette, for vi hadde forventet mer konkrete ambisjoner i lys av det siste årets debatt og bevilgningene på statsbudsjettet for 2019. Samtidig er dette punktet åpent for tolkning, så vi håper at justeringen innebærer en operasjonalisering av den marsjordren som Stortinget ga regjeringen på dette området både i 2015 og 2018, sier Hougsnæs.

– Positivt at trossamfunn anerkjennes

I innledningen til kapittelet om «Kirke, tro og livssyn» i den nye regjeringsplattformen heter det: «Regjeringen vil føre en helhetlig og aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, som anerkjenner tros- og livssamfunnenes rolle og betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.» Det står også at Den norske kirke «skal ha ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner.»

– Det er positivt at trossamfunnenes betydning både for enkeltmennesker og for samfunnet så tydelig anerkjennes, også som alliert for kommunene i arbeidet for å løse sosiale og diakonale utfordringer i lokalsamfunnet. Plattformens grunnlagstenkning om at samfunnet bygges nedenfra, har her fått konsekvenser også på tros- og livssynsområdet, sier KA-sjefen.

 

Kirke, tro og livssyn i Granavolden-erklæringen

Regjeringen vil føre en helhetlig og aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, som anerkjenner tros- og livssamfunnenes rolle og betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft. Regjeringen vil hegne om og beskytte den enkelte borgers tros- og livssynsfrihet og respektere de ulike tros- og livssynssamfunnenes egenart og rett til selvbestemmelse i lære- og ordningsspørsmål. Lovgivning og finansiering skal sikre likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunn. Grunnloven sier at Den norske kirke er Norges folkekirke, og at den skal understøttes som sådan. Den norske kirke har dermed en særlig stilling og rolle i det norske samfunnet. Den skal ha ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner.

Trossamfunn må forholde seg til norske lover og regler.

Regjeringen vil:

  • Føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk, der lovgivning og finansieringsordninger bygger på prinsipper om likebehandling og tros- og livssynsfrihet.
  • Sikre Den norske kirkes særlige stilling som landsdekkende og demokratisk folkekirke gjennom lovgivningen og forutsigbare finansieringsordninger.
  • Ha en bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og legge frem en stortingsmelding for tros- og livssynsfeltet i løpet av våren 2019.
  • Utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
  • Gjennomgå ordningene for bygg som brukes som forsamlingslokaler for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, herunder legge til rette for at det kan bygges flere livssynsnøytrale seremonirom.
  • Anerkjenne barns trosfrihet og rett til å tilhøre og være medlem av et tros- eller livssynssamfunn.
  • Forbedre tilhørighetsordningen og fjerne forrangsbestemmelsen for Den norske kirke.
  • Gi tilskudd til alle tros- og livssynssamfunn som har over 50 medlemmer.
  • Forplikte tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd til å opplyse om bidrag fra utlandet over en viss størrelse og basert på dette vurdere ytterligere reguleringer, herunder krav om gjensidighet mellom landene.
  • Trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som oppfordrer til brudd på norsk straffelov eller mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.
  • Kreve skriftlig bekreftelse fra tros- og livssynssamfunn som fremmer krav om tilskudd, om at de er kjent med og vil overholde vilkårene for tilskudd.
  • Gi religiøse ledere kunnskap om den religiøse lederrollen, demokrati, likestilling, negativ sosial kontroll, vold og overgrep, radikalisering og voldelig ekstremisme, med videre.
  • Samarbeide med trossamfunnene slik at eldre og pasienter i institusjon, personell i forsvaret og mennesker under kriminalomsorgen gis mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål.
  • Stimulere til økt samarbeid mellom kommunene og trossamfunnene for å løse sosiale og diakonale utfordringer.

Last ned hele regjeringsplattformen her (pdf).

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone