Denne artikkelen ble sist oppdatert 31. august 2018.

Alt om tariffoppgjøret:
Oppdatert nyhetssak
Informasjon om brudd i forhandlingene – særlig om beredskap ved eventuell streik
Oversikt over viktige datoer

Brudd i sentrale forhandlinger

Hva er brudd i sentrale forhandlinger?

– Hvis de sentrale partene (KA og fagforeningene) ikke klarer å bli enige i forhandlingene om ny hovedtariffavtale kan en av partene bryte forhandlingene og be Riksmekleren om hjelp. Den part som bryter forhandlingene må gjøre de første formelle skrittene før en evt. konflikt/streik. Fagforeningene må kollektivt si opp arbeidsavtalene til medlemmene (plassoppsigelse).

Er alle fagforeningene i brudd?

– Nei alle de 22 fagforeningene som har partsrettigheter i HTA for organer i Den norske kirke er ikke i brudd. Det var 10 fagforeninger som godtok KAs siste tilbud. Det er derfor 12 fagforeninger som er i brudd, og skal møte KA til mekling.

Hva må virksomheten gjøre?

– De fleste meklinger ender med enighet mellom partene slik at streik unngås. For sikkerhets skyld må de virksomhetene som er omfattet av et oppgjør som går til mekling forberede seg på en mulig streik.

 

Mekling

Hva er mekling?

– Når partene ikke selv klarer å bli enige i forhandlinger under et tariffoppgjør går oppgjøret til mekling. Mekleren er en uhildet person som skal hjelpe partene til å finne en løsning på oppgjøret. Som oftest får mekleren partene til å bli enige. Det er bare mekleren som kan uttale seg underveis i meklingen om fremdrift og diskusjonene i meklingen.

– Når meklingen skal avsluttes lager mekleren normalt et forslag til løsning (skisse).Hvis en av partene ikke kan godta skissen blir det streik. Senest fire dager før en evt. streik må fagforeningene gi beskjed om hvilke arbeidstakere i hvilke virksomheter som tas ut i streik (plassfratredelse).

Hva må virksomheten gjøre?

– Arbeidsgivere bør umiddelbart igangsette en kartlegging på alle nivåer i virksomheten av mulige følger av en ev. streik. Se mer om hva denne kartleggingen bør omfatte her.

– Skaffe oversikt over ansatte som er medlem av en av fagforeningene som er i brudd (dersom dere ikke allerede har dette).

– Etablere kontakt med en tillitsvalgt fra hver av de aktuelle fagforeningene som er representert i virksomheten. Hver fagforening som er i brudd skal ha en lokal kontaktperson, men fagforeningene kan også avtale en felles kontaktperson, hvis de ønsker det. Dette må avklares lokalt.

– Initiere forhandlinger med de aktuelle fagforeningene om å eventuelt unnta fra aksjon personer eller grupper personer/funksjoner ikke tas ut i streik, jf. HA § 6-2 a). Les mer her.

– Avtale prosedyre for ev. søknader om dispensasjon med de lokale tillitsvalgte, jf. HA § 6-2 b).

– Informere internt om konfliktens mulige konsekvenser.

– Forberede informasjon til media og publikum, se punktet nedenfor om mediehåndtering.

– Etablere kontakt med samarbeidende virksomheter (fellesråd, prosti/bispedømme).

– Få en oversikt over hvem kan gjøre hva under en eventuell streik.

Hva er konsekvensene av enighet i meklingen?

– Hvis partene godtar meklerens forslag, blir det ikke streik. Mekleren kan gi partene en frist til å behandle saken i egen organisasjon før endelig svar gis (uravstemning).

 

Streik i egen virksomhet

Hva er streik?

– Streik er hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Ved streik suspenderes arbeidsforholdet midlertidig i den tiden streiken foregår. Dette betyr at arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige forpliktelser og rettigheter i det enkelte arbeidsforhold opphører midlertidig under streiken.

Når må organisasjonene varsle om hvem som blir tatt ut i streik (plassfratredelse)?

– Hvis mekling ikke fører fram vil første mulig dag for streik være 19. sept. Meldingen om plassfratredelse må derfor komme 14. september. Varselet skal gis innenfor kontortid, jf. hovedavtalen § 6-1 b). Varsel om eventuell ytterligere opptrapping av en streik skal også gis med fire dagers frist.

Hvem vil omfattes av en eventuell streik?

– Fagforeningene kan bare ta ut egne medlemmer som arbeider i virksomheter som er bundet av den omstridte tariffavtalen. Det enkelte medlem må være omfattet av plassoppsigelsen, og den påfølgende plassfratredelsen for å kunne tas ut i streik.

Hvor lenge vil en eventuell streik vare?

– Det er ikke mulig å si – tradisjonelt pleier ikke streiker å være så langvarige i Norge.

Kan en arbeidstaker være delvis i streik?

– Når evt. streik inntrer, må arbeidstakeren som er tatt ut i streik fratre hele sin stilling. Det er ikke adgang til å streike bare for enkelte deler av stillingen (f.eks. rullerende streik, overtidsnekt, nekte visse arbeidsoppgaver osv.)

Tillitsvalgtes streikeforberedelser – kan det skje innenfor arbeidstiden?

– De tillitsvalgte kan ikke bruke sin arbeidstid før streiken til streikeforberedelser – dette må gjøres utenom arbeidstid.

Kan vi søke om dispensasjon fra streiken?

– Ja, fagforeningene kan søkes om dispensasjon dersom vilkårene i Hovedavtalen (HA) § 6-2 b) er oppfylt. Det er den enkelte arbeidsgiver som søker. KA har forsøkt å få avklart noen sentrale føringer for dispensasjonssøknader, men dette har ikke ført fram, så man må forholde seg til ordningen i HA § 6-2 a) og b).

Hva er permittering?

– Ved permittering fritas arbeidstakerne midlertidig for sin arbeidsplikt. Virksomhetene har ikke plikt til å betale lønn til de permitterte når grunnen til permitteringen er streik, se lov om lønnsplikt under permittering § 3. Arbeidsgiverperioden på 10 dager bortfaller.

Hva skjer med de som ikke er tatt ut i streik?

– De skal gjøre sine arbeidsoppgaver som vanlig. Dersom det ikke er mulig å opprettholde forsvarlig/formålstjenlig drift, bør arbeidsgiver vurdere permittering. Men arbeidsgiver har plikt til å vurdere om arbeidstakerne kan gis annet relevant arbeid og derved sysselsettes på rasjonell måte (men man skal ikke overta de streikendes oppgaver).

Hvem kan arbeide under streik – hva er streikebryteri? Hva med uorganiserte og andre som ikke er tatt ut i streik?

– Uorganiserte og de arbeidstakerne som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å gjøre det arbeidet som følger av arbeidsavtalen. Det samme gjelder arbeidstakere i fagforeninger som ikke er i streik (f.eks. medlemmer i de fagforeningene som godtok KAs tilbud).

Hvilke arbeidsoppgaver kan de som ikke er i streik gjøre?

– Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik eller uorganiserte skal ikke utføre andre arbeidsoppgaver enn de kunne bli satt til før streiken. De skal heller ikke arbeide mer eller mindre enn tidligere.

Kan man fortsette å bruke tjenesteytere/underleverandører?

– Virksomheten kan fortsette ordinær bruk av tjenesteytere/underleverandører som før streiken, for eksempel til reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid, regnskap eller renhold. Men, virksomheten kan ikke bruke tjenesteytere/underleverandører til å gjøre arbeid som de streikende vanligvis gjør.

Hvilke arbeidsoppgaver kan ledere gjøre?

– Virksomhetens øverste leder kan utføre alle oppgaver som ellers utføres i virksomheten uten at dette er å anse som streikebryteri. Avdelingsledere/andre mellomledere kan gjøre de oppgaver som vanligvis utføres i den avdeling som hun eller han leder. Dette må vurderes konkret.

Hva skjer med de streikendes lønn?

– Når arbeidsstans (streik) inntrer opphører virksomhetens lønnsforpliktelser for de arbeidstakerne som er tatt ut i streik.

Hva skjer dersom en som er eller blir syk tas ut i streik?

– De som er tatt ut i streik utbetales ikke sykelønn, eller foreldrepenger etter HTA fra arbeidsgiver. Arbeidstakerne må ta kontakt med Nav for eventuell videre betaling.

Hvordan håndterer vi arbeidstakere som er på tjenestereise når de blir tatt ut i streik?

– Fra arbeidsstansen/streiken iverksettes har arbeidstakere som er tatt ut i streik ikke lenger krav på kost- og losjigodtgjørelse fra arbeidsgiver. Plikten for arbeidsgiver til å betale hjemreisen faller også bort.

Kan arbeidstaker som er i streik avvikle ferie?

– Virksomheten kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp (streik). Avtalt ferie og feriepenger for ferien går som normalt, uavhengig av konflikten.   

Må arbeidsgiver gi de ansatte informasjon om meklingen og evt. streik?

– Arbeidsgiver bør gi de ansatte kort og saklig informasjon til alle ansatte, særlig til uorganiserte og de som er i andre fagforeninger enn de som er i mekling/brudd.

Hvem skal uttale seg til media?

– Det er KA som er arbeidsgiverparten i meklingen, så uttalelser om begrunnelse og utvikling gis av KA. Den enkelte virksomhet/arbeidsgiver besvarer spørsmål om hvordan en evt. streik vil ramme i den enkelte virksomhet, både til media og publikum.

Hvordan avsluttes en eventuell streik?

– Tre alternativer:

1. Fornyet forhandling eller mekling

Dette forutsetter enighet mellom partene.

eller
2. Frivillig lønnsnemd

Partene i konflikten sier frivillig fra seg retten til å avslutte forhandlingene – resultatet blir oerlatt til en tredje part for avgjørelse.

eller
3. Tvungen lønnsnemnd

Myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd – normalt Rikslønnsnemnda (vedtas ved egen lov av Stortinget).

Tvungen lønnsnemnd er bare aktuelt hvis konflikten fører til fare for liv, helse og sikkerhet i hele eller deler av befolkningen.

Dersom du har flere spørsmål, kan du sende e-post eller ringe KAs sentralbord på 23 08 14 00, så blir du satt over til en ledig rådgiver.