Enøk ABC - energieffektivisering i praksis

Energiøkonomisering (enøk) og energieffektivisering er lønnsomt for både kirken og for samfunnet, og det er langt billigere å energieffektivisere én kWh enn å produsere og transportere én kWh. Kirkens egen kartlegging viser at 66 prosent av kirkens klimagassutslipp kommer fra bygningsmassen, og at rundt 90 prosent av energibruken går til oppvarming. Gjennomførte effektiviseringstiltak viser at menighetene relativt enkelt kan redusere energiforbruk, i enkelte tilfeller har man oppnådd en halvvering av forbruket.

For å lykkes med enøk kreves kunnskap og tett oppfølging i fellesrådet, menighetsråd og i staben. Under har vi samlet noen av de vanligste tiltakene for enøk i kirkebygg. KA anbefaler at man går trinnvis til verks og starter med de administrative tiltakene.

Tiltakspyramiden for enøk i kirker viser den anbefalte gangen i enøk-tiltak, som i de de fleste tilfeller, vil gi best kost/nytteeffekt i et energi- og miljøperspektiv: Nederst er de enkle, administrative tiltakene som er tilnærmet kostnadsfrie, men som kan ha stor enøk-effekt. Videre oppover i pyramiden kommer gradvis mer kostbare og komplekse tiltak.

Tiltakspyramiden for kirker

Administrative enøk-tiltak

• Fellesrådet vedtar en overordnet plan for sitt miljø- og enøkarbeid.
• Forvalter setter et årlig energieffektiviseringsmål.
• Utnevning av en ENØK-ansvarlig.
• ENØK-ansvarlig registrerer månedlig energiforbruk og sammenligner med tidligere år.
• Forvalter bruker kirkens miljøledelsesverktøy.
• ENØK-ansvarlig, eventuelt sammen med en fagperson, foretar en ENØK-kartlegging av bygget.
• Det innføres brukstilpasset oppvarming, alstå at rommene har en lav temperatur når det ikke er i bruk (hviletemperatur) og at temperaturen økes når lokalet er i bruk (brukstemperatur). KA anbefaler at man vurderer kirkens og rommenes bruksmønster, særlig vinterstid: Kan arrangement samkjøres? Kan kirkerommet i kalde periodene brukes mindre eller tas ut av bruk? 
• Har kirken/bygningen et hensiktsmessig og moderne webbasert styringssystem for varmeanlegget, gjerne med kalenderstyring?
• Undersøk om det er valgt hensiktsmessige nivåer for hvile-  og brukstemperatur.
• Det gis brukeropplæring i nye oppvarmingsrutiner.
• Lag en enøk-brukerveiledning for kirkebyggene som signeres av aller brukere og leietagere

Fysiske enøk-tiltak

• Oppdeling av kirkerommet i flere oppvarmingssoner.
• Er det behov for en egen orgelsone?
• Er varmekildene hensiktsmessig plassert i forhold til der hvor folk oppholder seg, og gir de ønsket effekt? 
• Vurder om det er behov for å øke oppvarmingseffekten i kirkerommet. KA anbefaler mellom 27 og 35 W/m³. Tilstrekkelig oppvarmingseffekt gir rask oppvarmingstid som igjen reduserer strømforbruk vesentlig. Dette er også bra for bevaringsmiljøet for inventar. Les mer om dette tema her. 
• led-belysning ute og inne.
• Er det vurdert å erstatte et kjølerom med kun et eller flere energieffektive kjøleskap for likkistene?
• Ventilasjonsanlegg bør ha årlig service. Det er også lurt å gjøre en enøk-analyse av anlegget. 
• Vurder varmestyring. 
• Vurder varmepumpe.
• For bygg som brukes mye kan man vurdere konvertering til vannbåren oppvarming med varmepumpe.
• Tetting av luflekkasjer. 
• Justere og tette dører.
• Vurdere etterisolering av gulv, tak og eventuelt vegger, der det er mulig.
• Utbedre vinduer.
• Er kirkens nettariff analysert? De aller fleste kirker avregnes etter effekttariff og påfører fellesrådet store ekstra kostnader. KA har utarbeidet et regneark med brukerveiledning for analyse og optimalisering av nettleien.

Se også veilederen Økte strømutgifter - hva gjør vi nå? som ble publisert julen 2021.

KA har utgitt en veileder om kirkeoppvarming og inneklima. 

Se også Riksantikvarens mange veiledninger.