Beredskapsarbeid i Den norske kirke: Dette er status

– Kirken har en betydelig plass i lokal beredskap og bidrar med viktige ressurser når krisen rammer. Samtidig er ikke kirkens rolle alltid så tydelig eller systematisk innarbeidet i beredskapssystemene som den kunne ha vært, sier Martin Stærk, direktør i avdeling for kirkebygg og gravplass i Hovedorganisasjonen KA.

Beredskapsundersøkelsen 2026, som ble presentert på Kirkelederkonferansen denne uken, ble gjennomført fra juni til september 2026. Den ble besvart av 224 kirkelige fellesråd med gravplassansvar og av tre kommuner som forvalter gravplassmyndigheten i sin kommune.

God på diakonal beredskap

Et sentralt funn er at kirken er god på diakonal beredskap og at dette gjerne skjer i samarbeid med kommunen. De vanligste eksemplene er åpne kirker (78 prosent) og psykososial krisestøtte (71 prosent). Undersøkelsen viser også at 59 prosent av fellesrådene er del av kommunens psykososiale kriseteam.

– På den ene siden viser resultatene at kirken allerede har en tydelig funksjon når kriser oppstår. Kirkebygg brukes som samlingssteder og åpne kirker, ansatte deltar i psykososial krisestøtte, og kirken bidrar ved dødsfall, ulykker og andre hendelser som rammer lokalsamfunn, sier Stærk.

– På den andre siden er denne faktiske beredskapsrollen i begrenset grad omsatt til systematiske planer, risikoanalyser, øvelser og formelle samarbeidsstrukturer.

– Et arbeid i utvikling

Bare 32 prosent av respondentene oppgir å ha en overordnet beredskapsplan. Andelen øker imidlertid med antall innbyggere og med hvor sentralt kommunen ligger.

– Undersøkelsen tegner et bilde av et kirkelig beredskapsarbeid som er i utvikling, men som fortsatt er svært ulikt organisert og modent rundt om i landet sier Stærk.

– Jobbe målrettet for å støtte lokalkirken

Rapporten peker særlig på fem områder for videre arbeid: 

1. Systematisering av lokal beredskap: Flere fellesråd trenger et grunnleggende og oppdatert planverk som dekker både kirkebygg, ansatte, gravplassforvaltning og kritiske tjenester. 

2. Integrering av gravplassmyndigheten i totalberedskapen: Gravplasskapasitet, kjøling, drivstoff, maskiner, personell, digitale systemer og håndtering av mange døde bør inngå tydeligere i både kirkelig og kommunal beredskapsplanlegging. 

3. Tydeligere samarbeid med kommunen: Fellesrådet bør i større grad være inkludert i relevante kommunale ROS-prosesser, beredskapsråd, planverk og øvelser. Prestetjenestens deltakelse i psykososiale kriseteam kan ikke alene erstatte samordning med fellesrådet og gravplassmyndigheten. 

4. Mer øvelse og operativ beredskap: At to av tre ikke har øvd de siste tre årene, peker på et betydelig utviklingsbehov. Øvelser kan samtidig være en konkret måte å avdekke uklar rollefordeling og mangler i planer før en reell hendelse oppstår. 

5. Enkle og praktiske nasjonale verktøy: Svarene etterspør tydelig støtte fra KA og Kirkerådet, særlig i form av korte maler, tiltakskort, ROS-verktøy, veiledning for kommunalt samarbeid og tematiske kurs. For små fellesråd bør løsningene være dimensjonert slik at de faktisk kan tas i bruk innenfor begrenset administrativ kapasitet.

– Både fellesrådene, Kirkerådet og vi i KA har en jobb å gjøre på. Vi lytter til det respondentene svarer og kommer til å jobbe målrettet for å støtte lokalkirken i beredskapsarbeidet, sier Martin Stærk i KA.

Den ferdige rapporten vil bli publisert på denne siden mandag 9. november.