Deltidsansatte og overtidsbetaling – hva skjer nå?

Etter flere rettssaker om deltidsansattes rett til overtidsbetaling ved arbeid ut over avtalt stillingsprosent, satte regjeringen tidligere i år ned en partssammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen leverte sin rapport om spørsmålet 15. september 2026. Dette er hovedpunktene:

Hvorfor ble saken utredet?

EU-domstolen har i flere avgjørelser kommet til at det kan være ulovlig forskjellsbehandling når deltidsansatte må arbeide opp til samme timegrense som heltidsansatte før de får overtidsbetaling. Norske regler bygger i stor grad på et slikt felles innslagspunkt.

Hva konkluderte arbeidsgruppen med?

Arbeidsgruppen ble ikke enig om en løsning.

• Arbeidstakersiden mener EU-dommene innebærer at deltidsansatte ikke kan ha samme terskel som heltidsansatte for kompensasjon ved arbeid utover avtalt arbeidstid.
• Arbeidsgiversiden mener dagens regler bør videreføres, og at EU-dommene gir begrenset veiledning for norske forhold.

Rapporten vurderer blant annet mulige regelendringer, forholdet til EØS-retten, likestilling og konsekvenser for arbeidsmarkedet.

Mulige konsekvenser

Fafo har anslått en mulig årlig kostnadsøkning på 10-11 milliarder kroner dersom dagens merarbeid i stor grad videreføres og betales som overtid. Omtrent 60 prosent av den beregnede kostnaden gjelder offentlig sektor. Beregningen er usikker fordi både arbeidsgivere og ansatte trolig vil tilpasse seg nye regler.

Mulige virkninger som drøftes er blant annet:

• økte kostnader, særlig i helse-, omsorgs- og turnusvirksomheter
• endret bruk av ekstravakter og tilkallingsvikarer
• sterkere insentiver til å tilby større eller hele stillinger
• mulig redusert fleksibilitet i bemanningen
• betydning for likestilling, siden kvinner er overrepresentert blant deltidsansatte

Hva skjer videre?

Departementet gjennomgår rapporten og skal arbeide med et høringsnotat. Regjeringen har uttalt at mye tyder på at regelverket må endres, men partene i arbeidslivet er fortsatt uenige om hvilke endringer som evt. må gjøres.

Det er ikke gjort endringer i norske lovbestemmelser. Rettighetene for arbeidstakerne må derfor fortsatt vurderes etter arbeidsmiljøloven, arbeidsavtalen og tariffavtale for de virksomheter som er tariffbundet. Det er flere parallelle saker som verserer i rettssystemet, men foreløpig er ingen av disse rettskraftige.

To eksperter skal foreslå løsninger

Etter at den partssammensatte arbeidsgruppen ikke ble enig, har arbeids- og inkluderingsministeren gitt samfunnsøkonom Steinar Holden og advokat og arbeidsrettsekspert Ingeborg Moen Borgerud et nytt, avgrenset ekspertoppdrag.

De skal levere utredningen innen 15. desember 2026. Ekspertene trenger ikke utforme ferdig lovtekst, men skal skissere helhetlige og gjennomførbare regelalternativer;

• hvordan kompensasjon for merarbeid kan innrettes uten ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte
• hvordan nye regler kan utformes slik at det fortsatt lønner seg for ansatte å velge heltid
• tiltak mot økt bruk av deltid og mot at arbeidsgivere erstatter faste ansatte med flere tilkallingsvikarer
• om reglene om deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og retten til redusert arbeidstid bør endres
• økonomiske og samfunnsmessige virkninger for arbeidsmarkedet, arbeidsgivere, ansatte, likestilling og kommunal sektor
• om løsningene er i samsvar med EØS-retten og menneskerettighetene

Departementet må deretter ta stilling til anbefalingene og velge hvilke modeller som eventuelt skal følges opp.  

Her er KAs råd etter deltidsdommen

KA gikk i mars ut med råd til våre medlemmer om hvordan arbeidsgivere på sektoren kan forholde seg for å redusere risiko for å få krav fra deltidsansatte. Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen og advokat, forteller at disse rådene står fremdeles, frem til andre avklaringer på regelverket eventuelt kommer.