Signaliserer svak inntektsvekst for kommunene

Kommuneproposisjonen for 2027, som regjeringen la fram 12. mai, legger opp til en samlet vekst i frie inntekter til kommunesektoren på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner neste år.

Men økte kostnader knyttet til befolkningsutviklingen – særlig flere eldre – er anslått til rundt 3 milliarder kroner. Dermed sitter sektoren samlet sett igjen med et handlingsrom på om lag en halv til én milliard kroner.

– Vil kjempe for økt handlingsrom

Av dette foreslås 80 prosent til kommunene og 20 prosent til fylkeskommunene, noe som innebærer en reell vekst for kommunene på rundt 800 millioner kroner utover demografikostnader. Kommunene har etter trossamfunnslovens § 14 ansvar for å finansiere Den norske kirkes lokale drift.

– Med dette gir regjeringen et signal om et begrenset handlingsrom for kommunene neste år, sier Jens A. Bjelland, avdelingsdirektør i KA.

– Men dette skal det forhandles om i høstens budsjettprosess, og der vil KA kjempe for at kommunenes handlingsrom må økes.

Bedring – men ikke friskmeldt

Kommuneøkonomien har samtidig bedret seg det siste året. Netto driftsresultat for kommunesektoren økte fra 0,1 prosent i 2024 til 2,5 prosent i 2025. Også utsiktene for 2026 vurderes som relativt gode av regjeringen i kommuneproposisjonen.

Samtidig er det fortsatt store variasjoner mellom kommunene, og mange sliter økonomisk. Per mai 2026 står 27 kommuner i det statlige ROBEK-registeret, opp fra 21 året før.

– Når departementet peker på økonomisk bedring, ligger det nok også noe politikk i det. Det ble gitt signal også i fjor om at kommunene ble forventet å bruke av premiefond for å dekke pensjonskostnader, og vi mistenker at dette er en viktig driver for de bedrede resultatene kommunenes bunnlinjer i 2025, sier Bjelland.   

Varsler grep om pensjon

For også i år er pensjonskostnader et viktig tema i kommuneproposisjonen.

Kommunesektoren har i dag nesten 45 milliarder kroner stående i premiefond hos sine pensjonsleverandører. Departementet signaliserer at de vil vurdere tiltak for å få raskere bruk av disse midlene, blant annet gjennom regelverket for økonomistyring.

Samtidig legger departementet til grunn at midler tilbakeført til premiefond i 2026 skal brukes til å dekke pensjonspremier samme år. Det kan få konsekvenser for hvordan kommunene vurderer økonomien til underliggende virksomheter – også kirkelige fellesråd.

– Her må de kirkelige fellesrådene være oppmerksomme. Hvis kommunene legger til grunn at premiefond skal dekke pensjonsutgifter, kan det påvirke beregningen av tilskudd til fellesrådene. Vi mener premiefondene gir et viktig handlingsrom for fellesrådene, og bør brukes varsomt, sier Bjelland.

Fortsatt krevende situasjon

Samlet gir kommuneproposisjonen et bilde av en sektor som utfordres av eldrebølge, arbeidskraftmangel og økte forventninger til tjenestene de skal levere. For kirkelig sektor betyr det at arbeidet for å sikre et godt samarbeid og god finansiering fra kommunen er viktigere enn noensinne.

– Det er fortsatt slik at det økonomiske handlingsrommet i kommunene er svært begrenset. Samtidig skal trossamfunnsloven følges, og gode rammer for Den norske kirkes lokale drift er kommunens ansvar. For KA er det viktig å følge nøye med på hvordan situasjonen slår ut for finansieringen av Den norske kirke lokalt, sier Bjelland.