Partene i det kirkelige arbeidslivet ønsker finansieringsmodell A

Vårt råd til politikerne er å opprettholde offentlig finansiering av alle trossamfunn, men styrke legitimiteten til ordningen ved å likebehandle det som er likt. Høringen viser at modell A har støtte fra både arbeidslivets parter, kirkelige aktører og kirkelige utdanningsinstitusjoner.

Eva Klokkerud, leder i Profesjonsforbundet Spir
Hans Ole Rian, leder i Creo
Marianne Bratsveen, seksjonsleder i Fagforbundet
Marit Solheim, nestleder i Delta
Marit Brandt Lågøyr, adm. dir. i Hovedorganisasjonen KA

Regjeringens ekspertutvalg la i august i fjor fram sine anbefalinger til endringer i tilskuddet til tros- og livssynssamfunn. Ekspertutvalgets rapport har nå vært på høring, og det er stort engasjement rundt fremtidens finansiering av tros- og livssynssamfunn. Det er bra!

Vi har lest høringene og er positivt overrasket over hvor stor enighet det er om ekspertutvalgets modell A. Modellen understøtter Den norske kirkes oppdrag som en landsdekkende folkekirke, samtidig som den likebehandler det som er likt.

En enighet vi håper regjeringen legger merke til

En bredde av arbeidslivets parter på kirkelig sektor, Den norske kirke, andre kristne trossamfunn og kirkelige utdanningsinstitusjoner understreker betydningen av å både ivareta folkekirkens særstilling og samtidig likebehandle det som er likt. Dette er en enighet som vi håper regjeringen legger merke til.

Kirkerådet, Norges Kristne Råd, KA, Spir, Fagforbundet, Creo, Kirkelig fellesråd i Oslo, Den evangelisk-lutherske frikirke, Pinsebevegelsen, Baptistkirken, Misjonskirken Norge, Metodistkirken i Norge, Sjømannskirken, MF Vitenskapelige høyskole, VID Vitenskapelige høyskole og Åpen folkekirke peker alle på modell A.

Den norske finansieringsmodellen bør videreføres

De politiske målsetningene om en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, likebehandling og anerkjennelse av samfunnsbidraget fra tros- og livssynssamfunn ligger fast som målsetning for finansieringsordningen. Stortinget har gjentatte ganger understreket at kirkelig sektor spiller en viktig rolle både for samfunnsberedskapen, lokalsamfunn og enkeltmennesker.

Nettopp derfor er finansieringsmodellen utformet som den er. At staten de senere årene har brukt mer penger på ordningen, handler i hovedsak om økt medlemsvekst i flere tros- og livssynssamfunn, noe som er bra for fellesskapet.

Den norske modellen sikrer en solid folkekirke, samtidig som andre tros- og livssynssamfunn får vesentlig mer støtte enn i andre europeiske land. At også livssynssamfunn får støtte er unikt for den norske ordningen. Samlet sett bidrar den norske modellen til et samfunn med mer tillit og mindre polarisering.

Et livssynsåpent samfunn med en landsdekkende folkekirke

Når regjeringen nå vurderer justeringer, mener vi det er viktig å ta utgangspunkt i at ordningen fungerer godt og at de politiske målsetningene ligger fast. Dette preger også de innspillene som er kommet fra kirkelig sektor.

Modell A innebærer videreføring av hovedtrekkene i dagens modell der alle tros- og livssynssamfunn får samme sum per medlem, men med enkelte justeringer i beregningsgrunnlaget for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Den norske kirkes rolle som en landsdekkende folkekirke medfører ekstra kostnader. Rapporten antyder blant annet at de faktiske kostnadene kommunene har til drift og vedlikehold av kirker i dag beløper seg til om lag én milliard kroner årlig.

Regjeringen bør se nærmere på hvilke utgifter til en slik nasjonal infrastruktur som kan trekkes fra beregningsgrunnlaget til de andre trossamfunnene. Et slikt grep mener vi må kombineres med en egen støtteordning som sikrer finansiering av andre religiøse bygg. Her peker høringsinstansene på ulike løsninger i sine høringsuttalelser.

Alternativ A representerer etter vår vurdering den mest ansvarlige og bærekraftige veien videre. Det styrker ordningens legitimitet og likebehandler det som er likt. Samtidig bidrar det til forutsigbarhet for alle tros- og livssynssamfunn, noe som er avgjørende for langsiktig planlegging og tillit.

Innlegget ble først publisert i Vårt Land 18. mars 2026.