Nedgang i tilstanden for halvparten av kirkene

I fjor høst samlet Hovedorganisasjonen KA inn tilstandsdata om alle kirkebygg tilhørende menigheter i Den norske kirke. Resultatene er samlet i rapporten Kirkekontroll 2025.

– Jeg vil takke alle kirkeeiere som har tatt runden på sine bygg og bidratt til en svært god svarprosent, sier Martin Stærk, direktør i avdeling for kirkebygg og gravplass i Hovedorganisasjonen KA.

– Denne rapporten utgjør det viktigste kunnskapsgrunnlaget for ivaretakelse av norske kirkebygg som verdifulle kulturminner og som bruksbygg for menighet og lokalsamfunn over hele landet.

Kirkekontrollen har vært gjennomført hvert fjerde år siden 2005. Den nye rapporten viser at tilstanden er forverret siden 2021 for drøyt halvparten (52 prosent) av kirkene (19 prosent oppgir vesentlig forverring, 33 prosent oppgir noe forverring).

For de resterende kirkene er tilstanden uendret (24 prosent) eller forbedret (24 prosent).

Hovedfunn:

• Andelen kirker som har tak og tårn som er vurdert som dårlig eller mindre bra har økt fra 21 prosent til 35 prosent (siden 2021).
• Samme tendens finner vi også for yttervegger, hvor andelen dårlig/mindre bra økte fra 26 prosent i 2021 til 38 prosent i 2025.
• For grunn og fundamenter er tilsvarende tall 14 prosent (2021) og 21 prosent (2025).
• Andelen kirker som har problemer med fukt og råte i vinduer har økt fra 48 til 56 prosent.

Rapporten sier ikke noe sikkert om hva som er grunnen(e) til tilstandsnedgangen, men lister opp tre elementer som kan være medvirkende:

• Alder på enkelte byggematerialer. Tegl- og råkoppkirkene fra perioden 1850-1933 har nådd en alder der den naturlige nedbrytningen av materialene gjør at de krever økt vedlikehold. Skifertak er et annet eksempel på et bygningselement der materialtretthet gir store utslag.
• Flere respondenter nevner et våtere klima som en utfordring. Både jevnt fordelt nedbør og ekstremvær som styrtregn, flom og kraftig vind utgjør en belastning for kirkene.
• Stram kommuneøkonomi de senere årene kan ha ført til at kirkevedlikehold har blitt nedprioritert. En indikator er at blant de kirkeeierne som ikke har planer om å søke midler fra Kirkebevaringsfondet, oppgir om lag 40 prosent kommuneøkonomien som årsak.

Noe av den rapporterte nedgangen kan forklares med at kirkeeierne har blitt mer bevisste på å dokumentere tilstanden med tanke på budsjettarbeidet overfor kommunen, som har ansvaret for finansieringen av kirkebyggene. Det kan også ha hatt en forsterkende effekt at årets kirkekontroll på forhånd var definert som nullpunktsmåling for Kirkebevaringsfondet. Dette går frem av en oppfølgingsundersøkelse blant noen av respondentene.

Undersøkelsen har også kartlagt sikringstiltak. Her er det en liten forbedring på tre av fire punkter siden 2021:

• 80, 5 prosent har fungerende brannvarslingsanlegg (2021: 78 prosent)
• 15,7 prosent har slokkeanlegg (2021: 13,5 prosent)
• Om lag halvparten av kirkene har tyverialarmanlegg. Dette tallet har holdt seg stabilt de siste åtte årene.
• 64,5 prosent rapporterer at de har eller er i gang med verdibergingsplaner (2021: 45,9 prosent).

På oppvarming er andelen med installert varmepumpe doblet siden forrige kontroll (fra 7,7 prosent til 15 prosent).

7 av 10 kirker har gjennomført tiltak for å spare strøm de siste årene. De vanligste tiltakene er redusert hviletemperatur (51 prosent) og redusert brukstemperatur (48,7 prosent).

Fakta: Kirkekontroll 2025

• Kirkeeierne har selv rapportert inn tilstanden i eiendomsdatabasen Ordna eiendom høsten 2025.
• Hovedorganisasjonen KA står bak kontrollen og har samlet resultatene i en rapport.
• Kirkeeierne fikk 50 spørsmål om hver kirke, fordelt på tolv hovedområder:
  • Yttertak og tårn
  • Yttervegger
  • Grunn og fundamenter
  • Interiør og inventar
  • Sikring av verdigjenstander
  • Orgel
  • Brann- og tyverisikring
  • Tekniske installasjoner og inneklima
  • Utendørs
  • Tilgjengelighet
  • Funksjonalitet og egnethet
• Svarprosenten er på 91 (1.501 av 1.643 kirker).
• Kirkekontroll 2025 er den sjette runde med kirkekontroll. Denne utgjør nullpunktsmålingen for arbeidet i Kirkebevaringsfondet.