Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land.
Tariffregulering er verken enkelt eller friksjonsfritt. Likevel er vi overbevist om at tilslutning til det organiserte arbeidsliv er tjenlig for både kirkesamfunn, frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser.
Marit Halvorsen Hougsnæs
administrerende direktør, Hovedorganisasjonen KA
«Norske arbeidslivsorganisasjoner har bidratt til at det er gode arbeidsvilkår både for ansatte og eiere i norske virksomheter», heter det i et brev som Misjonssambandet (NLM) sendte til alle sine heleide skoler i fjor sommer, ifølge Vårt Land.
Konklusjonen er likevel at organisasjonen anbefaler skolene ikke å inngå tariffavtaler. Til grunn ligger blant annet en frykt for mindre fleksibilitet i hvordan arbeidstiden kan planlegges og benyttes.
Felles ansvar for virksomheten
Som arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter, har KA gjennom snart 30 år framforhandlet tariffavtaler med mer enn 20 av landets arbeidstakerorganisasjoner. Mange av disse er tilsluttet en av de fire store sammenslutningene på arbeidstakersiden – LO, Unio, YS og Akademikerne. Forhandlingsmandatet vårt henter vi ved hver reforhandling fra våre om lag 400 medlemsvirksomheter på kirkelig og ideell sektor.
Et sentralt mål med en tariffavtale er å sikre likebehandling av ansatte i spørsmål som angår lønn og arbeidsvilkår og dermed unngå usaklig forskjellsbehandling. Et annet viktig mål er å bidra til at partene gjennom samarbeid skal ta et felles ansvar for arbeidsmiljøet og for virksomhetens oppdrag og utvikling.
Anerkjenner virksomhetens selvstendighet
Avtalene som er utviklet på KA-sektoren bygger på at den enkelte virksomhets selvstendighet, profil og styringsrett blir anerkjent. Som arbeidsgiverorganisasjon jobber vi kontinuerlig for å få på plass relevante avtaler som møter kirkelig og ideell sektors særlige oppdrag og behov, innenfor de rammer lovgivningen setter. Utviklingsarbeidet på tariffområdet foregår i nær dialog med og på mandat fra medlemsvirksomhetene eller grupper av disse.
Vår erfaring er at det på denne måten lar seg gjøre å komme fram til et sektortilpasset avtaleverk. Det betyr ikke at tariffregulering verken er enkelt eller friksjonsfritt. Oppslaget i Vårt Land 22. august avspeiler reelle utfordringer blant annet i spørsmål som angår arbeidstid.
Vi opplever også at arbeidstidsordningene i lov og avtaleverk ikke alltid harmonerer fullt ut med behov og ønsker fra verken arbeidsgivere eller arbeidstakere. Mye av arbeidstidsordningene ligger imidlertid i lovverket og gjelder uavhengig av tariffbinding. Ved behov for tilpasninger er det dessuten en styrke å ha fagforeningene med på laget, fordi de mest omfattende avvikene fra lovens standardordninger krever avtaler med en fagforening.
Sektortilpassede avtaler
Tariffavtaler er en velprøvd modell som ikke minst bidrar til å regulere effektive konfliktløsningsmekanismer når det oppstår uenighet. Et organisert arbeidsliv – herunder tariffavtaler – bygger på verdier og prinsipper som bør gi gjenklang i en større del av kirkelig og ideell sektor. Tariffavtaler bidrar til å gi likeverdige arbeidsvilkår, tydelige spilleregler for å håndtere vanskelige saker samt viktige rammer for styring og ledelse.
Også arbeidsgivere i ideelle og religiøse virksomheter vil være tjent med å la seg binde av supplerende ordninger for medbestemmelse selv om de innebærer begrensninger i arbeidsgivers styringsrett og handlingsrom, gitt at disse ordningene er balansert utformet.
Vi er overbevist om at gode og sektortilpassede tariffavtaler er en styrke og at flere kirkesamfunn, frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser vil være tjent med å ta del i det organiserte arbeidsliv i årene framover.