KA om ny strategi: – Et godt utgangspunkt for videre arbeid

– Vi ser ofte at manglende kunnskap om tro i offentlig forvaltning og tjenestetilbud gjør det vanskelig å realisere det livssynsåpne samfunn i praksis. Derfor er vi glade for at regjeringen har bedre informasjon og økt kunnskap om tros- og livssynsrelaterte spørsmål som en del av sin nye strategi, sier viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Brandt Lågøyr.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) la tirsdag morgen fram regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn for 2025-2030. Strategien bygger på sju prinsipper og består av fem satsingsområder, hvorav det tredje er «Kunnskap og kompetanse».

«Ikke nok kunnskap om tro»

«Et av temaene som går igjen i innspillene til strategien, er at det ikke er nok kunnskap om tro og livssyn i samfunnet, i offentlige og private tjenester som barnehage, skole, helsetjenester og institusjoner. Dette kan gi seg utslag i både manglende forståelse for tro og livssyn som en faktor i samfunnsliv og i enkeltmenneskers liv, men også som negative holdninger og fordommer mot tro og livssyn», heter det i strategidokumentet.

Dette er i tråd med ett av målene som KA foreslo i innspillsrunden, «Styrket kompetanse om tro og livssyn i offentlig forvaltning»:

«En politikk for et livssynsåpent samfunn forutsetter anerkjennelse, men også kjennskap og kunnskap. Dette gjelder både i samfunnet generelt og mer spesifikt i de sektorer i samfunnet som møter innbyggere på arenaer der tro- og livssyn vil kunne ha stor betydning. Dette omfatter både statlig og kommunal forvaltning, barnehage og skole, helseinstitusjoner og barnevern», heter det i KAs uttalelse.

Berøringsangst for tro

De andre satsingsområdene i regjeringens strategi er «Brobygging, dialog og samarbeid», «Tilgang på tjenester og lokaler», «Beredskap og krisehåndtering» og «Diskriminering, rasisme og hatytringer».

– Denne strategien er et godt utgangspunkt for videre arbeid på dette viktige feltet. Alle satsingsområdene er viktige, men vi opplever at økt kunnskap om tro og livssyn er det viktigste tiltaket for et livssynsåpent samfunn. Det er viktig i seg selv, i tillegg til at det støtter opp om de andre satsingsområdene, sier Marit Brandt Lågøyr.

– Når menneskers tro blir forstått, forsvinner som regel berøringsangsten, og da er det lettere å ta hensyn og å finne gode løsninger.

Livssynsåpne lokalsamfunn

Hun peker også på at satsingsområdet «Brobygging, dialog og samarbeid» inneholder tiltak som understreker viktigheten av livssynsåpne lokalsamfunn, blant annet disse to:

• Regjeringen vil innlede en dialog med KS – Kommunesektorens organisasjon om retningslinjer og veiledning om et livssynsåpent samfunn.
• Regjeringen vil se på mulighetene for å utvide det lovpålagte kontaktmøtet etter gravplassloven.

– Livet leves først og fremst i et lokalsamfunn, og tros- og livssynssamfunn har en viktig rolle som samarbeidsaktører med kommunen. Vi er glade for at regjeringen løfter opp dette samarbeidet, og vi vil bidra til å videreutvikle det i tråd med regjeringens strategi, sier Lågøyr.

Strategien slår dessuten fast at finanseringen av Den norske kirke skal «legge til rette for at kirken kan fortsette å være en landsdekkende folkekirke med en sterk lokal forankring».

KA-medlemmer på scenen

To av KAs medlemmer var representert på scenen da strategien ble lagt fram: Håkon Sigland fra Norges Kristne Råd («Om dialog som nødvendighet») og Emil Tan Engeset fra Kirkerådet (om Den norske kirkes beredskapsarbeid»).