Ønsker et bredt politisk forlik om finansiering av trossamfunn

KAs øverste organ, landsrådet, var samlet på Lillestrøm 8.-9. april. Landsrådet vedtok en enstemmig uttalelse om fremtidig tros- og livssynssamfunnsfinansiering:

Tros- og livsynsfeltet har en sterk samfunnsbyggende rolle. Hovedorganisasjonen KAs landsråd ber om et bredt politisk forlik om finansiering i neste stortingsperiode. Det er behov for en justert finansieringsordning som både ivaretar Den norske kirke som folkekirke og samtidig sikrer likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

KAs landsråd vil peke på følgende hovedmål for arbeidet med en justert finansieringsmodell:

1. Videreføre offentlig finansiering. Finansiering av kirkebygg og kirkelig virksomhet har vært regulert i lov i 1000 år. Både som kulturbærere og som levende tros- og verdifellesskap har mangfoldet av trossamfunn stor samfunnsmessig verdi og bør fortsatt understøttes av det offentlige. Trossamfunn åpner rom for tro, bygger fellesskap og motvirker utenforskap, og gir store bidrag til samfunnet blant annet gjennom utstrakt frivillig innsats over hele landet.

2. Ivareta særstilling og likebehandling. Gjennom Grunnlovens § 16 er staten forpliktet til å understøtte Den norske kirke som landets folkekirke, og de andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje. Erfaringene som er gjort siden trossamfunnsloven trådte i kraft, har utfordret bærekraften i dagens ordning. Landsrådet er derfor glad for at det er nedsatt et ekspertutvalg, og at deres mandat blant annet bygger på Grunnlovens § 16.

Den norske kirke er et trossamfunn og en grunnlovsforankret folkekirke. Det er bakgrunnen for at Den norske kirke finansieres på en annen måte enn øvrige tros- og livssynssamfunn, uten at dette anses å være i strid med likebehandlingsprinsippet. Gjennom sin historiske og rettslige stilling har Den norske kirke særlige forpliktelser og oppgaver som en demokratisk folkekirke, kirkeeier, gravplassmyndighet og kulturbærer. I en usikker tid er folkekirkens oppdrag og rolle med lokal aktivitet og tilstedeværelse med åpne kirker og ansatte over hele landet viktig for Norges nasjonale og lokale beredskap.

Tilskuddet til Den norske kirke bestemmes årlig av lokale og sentrale myndigheter, basert på folkekirkens lovregulerte formål, oppdrag og aktivitet. Andre tros- og livssynssamfunn får et tilskudd per medlem. Det kan vurderes om dette tilskuddet for framtida bør baseres på tros- og livssynssamfunnenes egen medlemsutvikling.

3. Videreutvikle livssynsåpne lokalsamfunn. Det er viktig med en offentlig finansieringsordning som stimulerer til å videreutvikle livssynsåpne lokalsamfunn. Den kommunale finansieringen av Den norske kirke springer ut av og underbygger en nær relasjon mellom kirke og kommune. Landsrådet vil utfordre kommunene til i større grad å invitere også andre tros- og livssynssamfunn til å samarbeide om å løse lokale utfordringer og anerkjenne deres kompetanse og samfunnsbidrag.