Bekymret for økonomien i lokalkirken

Illustrasjonsbilde: TK Film/KA
Publisert: 23/01/2025
4 av 10 kirkelige fellesråd reduserte bemanningen i 2024. Over halvparten får enda mindre å rutte med i år.

Dersom utviklingen fortsetter, vil det svekke tilbudet til medlemmene og befolkningen for øvrig. Mange steder er økonomien så presset at de allerede har vært nødt til å kutte i aktiviteten, og mye tyder på at flere vil oppleve dette framover. I en tid med mye uro og usikkerhet, trenger vi en landsdekkende folkekirke, sier viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Brandt Lågøyr (bildet under).

Vårt Land omtalte torsdag en undersøkelse som KA gjort blant de kirkelige fellesrådene. Denne er noe av bakteppet for organisasjonens innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2026, som nylig ble sendt over til de aktuelle departementene.

Over halvparten får kutt

Undersøkelsen bekrefter at også lokalkirken rammes av en stram kommuneøkonomi:

  • 4 av 10 kirkelige fellesråd reduserte bemanningen i 2024 gjennom oppsigelser eller vakanser.
  • 1 av 4 kirkelige fellesråd vurderer å stenge kirker eller har allerede bestemt å gjøre dette i 2025.
  • Over halvparten av alle de kirkelige fellesrådene opplevde reelle kutt i tilskuddet fra kommunen fra 2024 til 2025.
  • Av dem som opplevde reelle kutt fra 2024 til 2025, oppgir 38 prosent at det vil lede til kutt i stillinger og tilbud i år. Ytterligere 33 prosent svarer at de ikke vet ennå.
  • Det flest ser for seg å måtte kutte i, er gudstjenester og diakoni.
Bekymret for økonomien i lokalkirken

– Vil peke på hva samfunnet mister

I KAs innspill til statsbudsjettarbeidet heter det blant annet:

«Som landets folkekirke, bidrar Den norske kirke til å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Den norske kirke står for en variert virksomhet med babysang, opplæring for barn og unge (konfirmant-undervisning mm), sosiale og diakonale tjenester som besøkstjenester og ulike møteplasstilbud, leksehjelp, skolefritidstilbud, konflikthåndtering, familierådgivning, språkopplæring og møteplasser for flyktninger, tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelser, musikk- og kulturaktiviteter og tros- og livssynsdialog. Alt dette i tillegg til et levende gudstjenesteliv over hele landet.»

Det er nedskjæringer på mange fronter for tiden. Kirken skal selvsagt ta sin del av dette, men det er også viktig å peke på hva befolkningen og samfunnet mister når kirken får kutt, sier Lågøyr.

Gode rammevilkår for kommunene

KA ber derfor regjeringen om å gi «kommunene gode rammevilkår i 2026 slik at de kan ivareta sitt ansvar for finansiering av den lokale kirken».

Den delen av Den norske kirke som finansieres av staten fikk ikke økt sitt tilskudd tilsvarende forventet lønnsvekst da statsbudsjettet for 2025 ble vedtatt. Kirkerådet og bispedømmerådene er nå midt i en stor nedbemanningsprosess.

I innspillet til statsbudsjett for 2026 ber KA om at rammetilskuddet til rettssubjektet Den norske kirke (Kirkerådet/bispedømmerådene) pris- og lønnsjusteres: «Dette er viktig for å sikre en landsdekkende prestetjeneste og tilskudd til lokalkirken.»

Ber om regelstyring av momskompensasjon

KA løfter også fram andre saker i budsjettinnspillet og ber regjeringen blant annet:

  • Følge opp Barne- og familiedepartementets eksisterende støtteordninger til kirkebygg og gravplassfeltet.
  • Bevilge minst 400 millioner til Kirkebevaringsfondet i tillegg til å pris- og lønnsjustere bevilgningen til programsekretariatet.
  • Regelstyre ordningen med momskompensasjon for frivillige virksomheter, sikre større forutsigbarhet knyttet til de søkbare tilskuddene til frivillige organisasjoner må sikres større forutsigbarhet og styrke skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner.
Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone