Denne teksten ble først publisert i Vårt Land.

Kan trossamfunn hindre amerikanske tilstander?

Hva har trossamfunn, utdanning og media til felles? De påvirker tilliten vi har til hverandre

Marit Brandt Lågøyr, viseadministrerende direktør, Hovedorganisasjonen KA

Ved munningen av Hudsonelva i New York står Frihetsgudinnen. Statuen symboliserer nye muligheter og er et ikonisk symbol på den amerikanske drømmen, men ifølge professor Robert Putnam er ikke lenger USA mulighetenes land: Ulike muligheter og mangel på tillit har tatt livet av den amerikanske drømmen, ifølge ham.

I bøkene «Bowling alone» og «Our kids» beskriver han hvordan fellesskapet ikke stiller opp på samme måte som før og dermed forsterker sosial ulikhet. Ansvaret er flyttet fra fellesskapet til den individuelle familie. Før kalte folk nabolagets unger for «our kids», sier Putnam. Nå er det kun egne barn som står i fokus.

Når markedssvikt ikke korrigeres

I boka «Capital and Ideology», kartlegger den franske økonomen Thomas Piketty ulikhetens politiske og ideologiske historie. Historien viser oss tydelig at politikken kan tøyle markedskreftene effektivt hvis den tar riktige grep. Det er politiske avgjørelser, ikke kultur eller tilfeldigheter som har skapt vårt velferdssamfunn med relativt små forskjeller.

For hundre år siden emigrerte fattige og jordløse nordmenn til det mer egalitære USA. Nå er situasjonen snudd på hodet. Det var derfor ledelsen ved NTNU ba norske studenter om å returnere fra USA og andre land med et dårlig utviklet offentlig helsesystem da koronapandemien rammet. Når markedssvikt ikke blir korrigert og vi mister fellesarenaer, svekkes tilliten i samfunnet.

Politikk virker, og politikk har betydning. Stortinget kan gjennom lovgivning og fordeling av penger bidra til å realisere bedre løsninger enn det som markedet kan fremskaffe alene.

Religion som fellesgode

To viktige former for såkalt markedssvikt er manglende produksjon av fellesgoder og at markedet ikke tar hensyn til eksterne effekter (kostnader eller nytte) ved produksjonen. Forurensing er en negativ effekt som begrunner statlige tiltak i form av avgifter og reguleringer. Utdannelse kan gi positive effekter (det vil si gevinst for andre enn produsenten og mottakeren av tjenesten), som igjen kan begrunne offentlig finansiering.

Medias rolle er viktigere enn noen gang. Frie og uavhengige redaktørstyrte medier er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati. Pressestøtten skal korrigere for markedssvikt og sikre mediemangfold. Formålet med ordningen er å legge til rette for en bred samfunnsdebatt, og å holde befolkningen bredt og godt orientert om ulike samfunnsspørsmål. Derfor bevilger Stortinget pressestøtte til en rekke aviser.

Også trossamfunn gir positive effekter i samfunnet. Trossamfunn skaper rom for tro og arenaer for fellesskap og nettverk. Dette gjelder både Den norske kirke, med sin særstilling som folkekirke, og de andre trossamfunnene. I tillegg skaper de som oftest tillit mellom ulike grupper.

Paraplyorganisasjoner som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd spiller på sin side viktige roller i å skape tillit mellom tros- og livssynssamfunnene.

Tilliten er truet også her

Norske innbyggere er fornøyde med å leve i Norge. Likevel har tilliten til institusjoner og politikere gått ned de siste årene. Det kommer frem i innbyggerundersøkelsen for 2024 fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Det er regjeringen og Stortinget som har hatt størst fall i tillit.

Tillit påvirkes av sosial ulikhet. Og det er tydelige spor av sosial ulikhet i folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen dokumenterer det vi har visst lenge: At det spiller en rolle hvor vi vokser opp, hvilken utdannelse vi tar og hvilken inntekt foreldrene våre og vi selv har. De rikeste 40-åringene kan regne med å leve opptil 14 år lenger enn de fattigste. Ungdommer som har foreldre med lav inntekt, sliter oftere psykisk.

Demografiske utfordringer, klimautfordringer, mange former for utenforskap og en rekke folkehelseutfordringer gir grunnlag for en erkjennelse av at velferdsstaten er i ferd med å nå sin grense. KS advarer mot «kommunal kollaps» hvis vi tror vi kan løse framtidens velferdsutfordringer på samme måte som vi har gjort til nå.

Verdt å kjempe for

Trossamfunn – både enkeltvis og samlet – representerer fortsatt en betydelig samfunnsskapende kraft som bygger tillit mellom folk som bor i dette landet. En fortsatt sterk, offentlig finansering av trossamfunn vil være et viktig bidrag til utvikling av fortsatt gode lokalsamfunn i Norge, på en måte som forebygger amerikanske tilstander.

Trossamfunnene peker på menneskeverd og forvalteransvar: på menneskers ansvar for eget liv, hverandre og for verden. De gir barn, unge, voksne og eldre tilhørighet i fellesskap på tvers av det som skiller. Samfunnet trenger verdimessig infrastruktur og sterke fellesskap for å bevare tilliten. Og den er det verdt å kjempe for.