Stadig mer mangfold på gravplassen
– En av de tydeligste tendensene vi ser, er at antall ulike gravfelt og gravformer øker. Til sammen tilbys 17 forskjellige måter å gjøre det på, sier direktør i KAs avdeling for kirkebygg og gravplassforvaltning, Randi Moskvil Letmolie.
«Undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling knyttet til tilrettelagte graver og navnet minnelund. Den markante økningen av navnede minnelunder viser at lokale gravplassmyndigheter er åpne for andre gravformer enn de tradisjonelle. Økt bruk av kremasjon betyr også mindre behov for gravplassutvidelser og mindre tap av natur og dyrkbar jord», heter det i forordet signert KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs.
Les rapporten fra Gravplassundersøkelsen 2023 her
Har stilt 80 spørsmål
I Gravplassundersøkelsen 2023, som nå er offentliggjort i form av en rapport på 166 sider, har KA stilt 77 spørsmål til alle landets gravplassforvaltninger.
Her finnes fakta om og svar på det meste som har med gravplassdrift å gjøre. For eksempel:
- Er det tilgjengelig graver til minst 3 prosent av kommunens innbyggere, slik loven krever?
- Hvor mange årsverk er knyttet til praktisk arbeid på gravplassene?
- Hva koster det å feste en kiste- eller urnegrav per år?
- Hvilke fylker har høyest og lavest andel kremasjoner?
- Hvordan er tilgangen på seremonilokaler?
- I hvor mange kommuner finnes det gravfelt spesielt tilrettelagt for muslimer?
Ikke være til bry
Gravplassundersøkelsen ble gjennomført forrige gang i 2018. Et av de tydeligste utviklingstrekkene mellom da og 2023 er økningen i antall navnede minnelunder. På en navnet minnelund kan navnene på de døde leses for eksempel på en felles plakett eller vegg/mur. Dermed får de etterlatte en grav å gå til, samtidig som de ikke har ansvar for stell og vedlikehold av gravminne.
57 prosent av gravplassmyndighetene tilbyr nå navnet minnelund, mot 32 prosent i 2018. Det vanligste er at slike gravfelt er forbeholdt urner, men det er også noen som tilbyr kistegravlegging på navnet minnelund.
Randi Moskvil Letmolie jobbet tidligere som kirkeverge og husker første gangen hun snakket med en person som var opptatt av ikke å være til bry for de etterlatte etter sin død og som derfor lurte på hva slags begravelsesform som kunne imøtekomme dette. Det var på slutten av 1990-tallet.
– Jeg husker at jeg syntes det var veldig trist, men nå er jo dette en mye vanligere måte å tenke på. Folk er dessuten mer mobile, de har andre behov, og mange tenker annerledes om gravlegging, sier Letmolie.
Færre inviterer til møte
Gravplassundersøkelsen avdekker at mange gravplassmyndigheter ikke inviterer de andre tros-/livssynssamfunnene på stedet til årlig møte, slik loven pålegger. 48 prosent gjennomfører møte, mot 51 prosent i forrige undersøkelse. Det vanligste er å arrangere et felles møte for flere kommuner.
33 prosent svarer blankt nei, mens 7 prosent oppgir at det ikke er noen å invitere på et slikt møte. Tallene gjelder for 2022.
– Det kan være mange grunner til at dette glipper en del steder. En årsak til kan være at mange ikke var kommet i gang igjen med slike møter etter korona. Det kan også være at noen nedprioriterer det fordi de tidligere har invitert uten at noen har møtt opp, sier spesialrådgiver og nestleder i KAs avdeling for kirkebygg og gravplassforvaltning, Carsten Furuseth.
