Lovforslag skaper usikkerhet om pensjon for ideelle barnehager

– KAs medlemsbarnehager kjennetegnes ved at de ansatte har gode lønns- og pensjonsvilkår og at de har vært i drift lenge. Vi håpet derfor på et system med reell kostnadsdekning. I stedet foreslår regjeringen et system som vil kunne skape store forskjeller, sier direktør Jens A. Bjelland i KAs avdeling for politikk, ledelse og innovasjon.

I forslaget til endringer i barnehageloven som nå er sendt på høring, vektlegger regjeringen at kommunen skal få større styring ved barnehagesektoren lokalt. Om pensjonstilskuddet heter det: «Etter departementets syn bør kommunale forskrifter om beregning av tilskudd også omfatte tilskudd til pensjon. Det er ikke særegne forhold med pensjon som tilsier at dette fortsatt bør reguleres nasjonalt.»

– Vi mener det absolutt er særegne forhold ved pensjon som gjør at disse bør reguleres nasjonalt, for eksempel at pensjon alene er en så stor kostnadsbyrde for våre medlemsbarnehager at en underdekning på dette vil kunne være årsak til nedleggelser, sier Bjelland.

– I tillegg kommer det at det å legge ned en barnehage for virksomheter med offentlig tjenestepensjon, utløser et krav om å dekke de ansattes fremtidige pensjoner. Dette er helt særegne sider ved pensjon, som ikke kan sies å hefte ved de andre elementene i tilskuddsordningen, sier han.

I regjeringens egen barnehagestrategi vises det til at enkeltstående, ideelle barnehager bruker 81 prosent av inntektene på lønns- og personalkostnader. For norskeide kjedebarnehager er tilsvarende tall 71 prosent. Departementet vektlegger at lønns- og personalkostnader bør vurderes når kommunene fastsetter tilskudd til barnehager.

Lovforslaget har høringsfrist 1. februar 2024.