Høringsnotat til statsbudsjett for 2023 - Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (Kommunal- og forvaltningskomiteen)

KA takker for muligheten til å komme med innspill til komiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023.

Om KA og KAs medlemmer

KA er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter i kirkelig og idéell sektor. KA har blant annet alle de om lag 350 kirkelige fellesråd i Den norske kirke som medlemmer. Kirkelig fellesråd er Den norske kirkes demokratisk valgte styringsorgan på lokalt nivå (kommunenivå) med ansvar bl.a. for forvaltning av kirkebygg, gravplassdrift samt personalansvar for flertallet av kirkelig ansatte. Kommunene har finansieringsansvar for kirkens landsdekkende administrative infrastruktur, kirkebygg og gravplassdrift samt lønn til kirkemusiker, kirketjener osv. Bevilgningene fra kommunene til de lokale kirkene er samlet om lag 4 mrd. årlig. Rammevilkårene for kommunesektoren har derfor stor betydning for KAs medlemmer.

Hovedbudskap

KA ber komiteen synliggjøre kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke etter trossamfunnsloven. For å opprettholde en lokalkirke som bidrar godt i lokalsamfunnet må kirkens økonomiske rammevilkår sikres. Vi vil løfte frem noen hovedpunkter:

• I lys av svært anstrengt økonomi i mange kirkelige fellesråd, ber KA komiteen understreke kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke etter trossamfunnsloven for å sikre forutsigbare rammer for drift av lokalkirken.
• KA ber kommunalkomiteen om å tydeliggjøre det grunnleggende kommunale ansvaret for vedlikehold av kirkebyggene slik det nå kommer til uttrykk i trossamfunnsloven § 14.
• KA ber komiteen understreke behovet for økte kommunale investeringer for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger for kirkebygg og gravplasser.

Samspill kommune-stat for å sikre lokalkirkens drift og utvikling

2/3 av de samlede offentlige tilskudd til Den norske kirke kommer fra kommunene. Lokalkirken har en bred portefølje av oppgaver og ansvar. Som arbeidsgiver med ansvar for gjennomføring av lokale planer for kirkelig aktivitet, gravplassforvaltning, forvaltning av kirkebygg mm. er det viktig med langsiktig økonomiforvaltning. En viktig faktor for forutsigbarhet og forsvarlig drift er at tilskuddet fra kommunene til kirkelig fellesråd som et minimum blir justert for lønns- og prisvekst (deflator) fra år til år. Det er et økende problem med kutt i tilskudd til kirkelig fellesråd fra kommunene. KA ber komiteen synliggjøre kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke etter trossamfunnsloven for å sikre forutsigbare rammer for drift av lokalkirken.

Kommunenes andel til istandsetting av kirkebygg (bevaringsprogram for kirkebygg)

Det er allment kjent at kirkebyggene sliter med et stort vedlikeholdsetterslep. At Stortinget flere ganger har uttrykt behov også for et statlig løft for kirkebygg, har hatt som forutsetning at kommunenes ansvar likevel ikke skal svekkes. Dette er også klart forutsatt gjennom Stortingets behandling av lov om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 623 L (2020-2021). Denne forutsetningen vil imidlertid kreve tydelige statlige føringer og en gjennomtenkt og forutsigbar innretning på statens egne ordninger som kan sikre godt samspill mellom stat, kommune og kirke, og for å unngå at kirkebygg blir kasteball mellom stat og kommune. KA ber derfor komiteen om å tydeliggjøre det grunnleggende kommunale ansvaret for vedlikehold av kirkebyggene slik det kommer til uttrykk i trossamfunnsloven § 14.

Energieffektivisering og bærekraftige løsninger for kirkebygg og gravplassdrift

Kirken ønsker å bidra med bærekraftige og energieffektiviserende løsninger. Både FNs bærekraftsmål og den siste tids energikrise gjør at kirkelige fellesråd opplever seg forpliktet til å prioritere investeringer til kirkebygg og gravplassdrift. Det er økende fokus og kompetanse på disse områdene i kirken og potensialet for energieffektivisering er stort. KA ber komiteen understreke behovet for økte kommunale investeringer for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger for kirkebygg og gravplasser.

Kirke/kommune-samarbeid – fra skoledrift til samskaping

Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirken og kommunen i Norge har lange  historiske røtter; kirkespørsmål var sentralt da formannskapsloven ble vedtatt i 1837, og kirken bidro med både skoledrift og omsorgsarbeid i lokalsamfunn over hele landet. Samhandlingen mellom kommune og kirke har utviklet seg i tråd med utviklingen i kommunesektoren – og i tråd med lovgivning på tros- og livssynsfeltet. En ny fase i denne nærheten mellom kirke og kommune er nå etablert i ny trossamfunnslov. Loven trådte i kraft 1. januar 2021, og viderefører forutsetningen om at Den norske kirke lokalt fortsatt er en del av – og er et ansvar for – lokalsamfunnet.

Mange kommuner har svært gode erfaringer fra samskaping og annet samarbeid med Dnk. Noen eksempler på dette er Trondheim, Kristiansand, Bærum, Bjørnafjorden, Oslo, Enebakk og Øygarden. Her er to filmer som viser glimt fra samskaping i Enebakk og Bjørnafjorden.

Kontaktpersoner:

• Marit Brandt Lågøyr, avdelingsdirektør, marit.lagoyr@ka.no mobil 977 12 116
• Martin Stærk, seniorrådgiver, martin.stark@ka.no mobil 915 77 038