Anbefaler nytt prostifellesråd som felles arbeidsgiver

Hovedutvalget for kirkelig organisering samlet på et møte før korona. KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs helt til høyre. Foto: Heidi Olsen/Kirkerådet
Publisert: 07/04/2021
Rapporten om ny kirkelig organisering er klar. Nå venter den viktige høringsprosessen fram mot Kirkemøtet i 2022.

– Dette har vært et krevende nybrottsarbeid. Nå er det behov for bred involvering i den videre prosessen. Den norske kirke er som landsdekkende folkekirke et ankerfeste i store deler av befolkningens liv. En beslutning om justert organisering vil trenge solid lokal forankring, sier administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.

Hun har vært medlem av hovedutvalget som på oppdrag fra Kirkerådet har utredet hvorvidt et «nytt, felles kirkelig organ på prostinivå» vil egne seg som framtidig arbeidsgiverorgan for alle som jobber på lokalt nivå i Den norske kirke. Les hele rapporten her (pdf).

Utvalget har konkludert med å anbefale en prostiløsning, men understreker at dagens prostistruktur må gjennomgås og justeres. Utvalgets medlemmer har også lagt til grunn helt ulike forutsetninger for å kunne anbefale løsningen.

Utvalgets flertall (6) legger til grunn at et prostifellesråd skal være et fellesorgan for soknene, slik kirkelig fellesråd er i dag, og overta som ny arbeidsgiver for dagens fellesrådstilsatte. I tillegg skal prostifellesrådet også bli arbeidsgiver for prestene i prostiet slik at alle som arbeider lokalt reelt sett får samme arbeidsgiver.

Et mindretall (4) legger også til grunn at prostifellesrådet skal være et fellesorgan for soknene og overta som ny arbeidsgiver for dagens fellesrådstilsatte. Arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten bør ifølge disse forbli i rettssubjektet Den norske kirke, men det anbefales delegert til prostifellesrådet å utøve arbeidsgiverfunksjoner også for prestene.  

Et annet mindretall (1) legger til grunn at prostifellesrådet skal være et arbeidsgiverorgan på vegne av rettssubjektet Den norske kirke. Dagens ordning, der et fellesorgan for soknene ivaretar arbeidsgiveransvaret for de som arbeider lokalt, bør etter dette medlemmets syn avvikles, og alle ha Den norske kirke nasjonalt som arbeidsgiver. Prostifellesrådet vil imidlertid på enkelte andre saksfelt opptre som organ på vegne av soknene (i rollen som kirkeeier og gravplassmyndighet).

– Jeg er glad for at det har vært så bred enighet i utvalget om at et fellesorgan for soknene fortsatt skal være arbeidsgiver for dem som utfører arbeidsoppgaver på soknenes vegne. Arbeidsgiveransvar oppstår ut fra et oppgaveansvar. Det er de som har oppgaveansvar som trenger ansatte for å få arbeidet utført. Det gjelder også menighetene i Den norske kirke, sier KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs.

Fortsatt nærhet kommune-kirke

For å videreføre lokalkirkens nære forhold til den enkelte kommune anbefaler alle utvalgs-medlemmene unntatt ett at kommunene fortsatt kan være representert i prostifellesrådet (eller to dersom prostifellesrådet dekker mer enn fem kommuner).

«Dette kan bidra til å opprettholde kirkens sterke posisjon lokalt og dermed vil også målsetningene om å være en landsdekkende kirke ivaretas», heter det i rapporten.

Lokalt eierskap til ny struktur

Med unntak av noen «storfellesråd» er det nå ett fellesråd i hver kommune, mens det er 94 prostier. Utvalget skriver dette om den prosessen som må skje dersom 350 virksomheter skal bli til cirka 100:

«Hovedutvalget vil legge vekt på at det er viktig å gjennomføre gode lokale prosesser som sikrer at det oppnås bred enighet blant de involverte sokn og kommuner, hvor frivillighet vil være det beste. For at den nye kirkelige organiseringen skal kunne implementeres, vurderer hovedutvalget det likevel som nødvendig å ha muligheten til å gjennomføre sammenslåinger uten fullstendig enighet.»

En enklere organisering som frigjør ressurser

I mandatet for arbeidet heter det blant annet at ny organisering skal «frigjøre mest mulig ressurser til møter med folk lokalt og tilstrekkelige ressurser til å få kirken til å henge godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt» og «være enkel og funksjonell – den skal inneholde nasjonal regulering av det som er nødvendig og forenkle der det er mulig».

Først bred høring

Hovedutvalgets rapport vil etter planen bli sendt på høring til alle organer i Den norske kirke i juni 2021. Deretter vil Kirkemøtet i 2022 behandle en sak om overordnede veivalg og prinsippvedtak for kirkelig organisering, basert på rapporten og høringen.

Kirkerådet vil deretter følge opp vedtaket og forberede konkrete regelendringer i kirkeordningen mv. til Kirkemøtet 2023. Disse vil også bli sendt på høring.

Les mer om arbeidet med ny, kirkelig organisering her.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone