– Stortingsvedtaket om OVF bør sikres ved avtale mellom kirke og stat

Mandag utløp fristen for å avgi høringsuttalelse til regjeringens forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond (OVF). Loven følger opp at Stortinget i fjor vår vedtok at fondet skal deles mellom staten og Den norske kirke: Kirken overtar eiendommer av «særlig kirkelig betydning». Resten av fondet går til staten, mot at staten skal bruke tilsvarende verdier på tiltak knyttet til kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Denne delen av stortingsvedtaket bør sikres med en avtale mellom staten og Den norske kirke, skriver KA i sin høringsuttalelse: «I lys av vedtakets langsiktige økonomiske betydning for kirkelige formål, er det viktig å verne om Den norske kirkes interesser i OVF-saken.»

– Avtalen bør ha et innhold som tilsvarer Stortingets vedtak med nødvendige presiseringer. På denne måten kan vi sikre at den omforente løsningen som stortingsvedtaket er uttrykk for blir varig, sier administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Bevaringsprogrammet ikke foreslått lovregulert

«Avtalen bør bl.a. utdype nærmere hvordan likeverdigheten mellom kirken og staten er å forstå i en situasjon med evt uenighet om fradelingen av verdiene i fondet, nærmere forhold knyttet til beregningsmåten mv av fondets restverdi etter fradeling og hovedinnretningen på et bevaringsprogram», mener KA, som peker på at lovforslaget gir rettslig grunnlag for at staten kan overta fondet 1. januar 2023, mens motytelsen til Den norske kirke – bevaringsprogrammet – ikke er foreslått regulert.

I høringsuttalelsen heter det også: «KA legger til grunn, etter å ha fått spørsmålet særskilt rettslig vurdert, at staten har kompetanse til å binde seg ved avtale på denne måten. I dette tilfelle vil avtalens innhold knytte seg til statens forpliktelse til å finansiere istandsettingen og sikring av kirkebygg, mot å overta eierskapet til restverdien av OVF.»

Vil bevare grunnlovsbeskyttelse

I tråd med forslaget om juridisk bindende avtale foreslår KA at Grunnlovens paragraf 116, som fastslår at OVF kun skal «anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme», bør bli stående inntil videre. Forslaget om å endre Grunnloven er ikke en del av det lovforslaget som har vært på høring, men ble fremmet av representanter fra Høyre, Frp, KrF, SV, Rødt og MDG 30. september 2020.

– Det er viktig for kirken at denne grunnlovsparagrafen i hvert fall ikke oppheves før alle deler av fradeling, verdifastsettelse, bevaringsprogram og vedlikeholdsplaner, inkludert finansieringsordninger, er på plass, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Regjeringen foreslår at eiendommer av kirkelig interesse skal overføres til rettssubjektet Den norske kirke, uavhengig av om eiendommen inngår som en del av et kirkested/gravplass eller har sterk lokalkirkelig tilknytning.

«Det må gjøres klart i ny OVF-lov at eiendom med en klar tilknytning til et lokalt kirkested skal kunne overføres direkte til soknet som eier. Dette må presiseres i forslaget til ny lov», heter det i KAs høringsuttalelse, der det også understrekes at Kirkerådet er enig i dette.

Etterlyser en snarlig, tettere direkte involvering

I arbeidet med bevaringsprogram for kulturhistorisk viktige kirker mener KA at «det haster med å avklare de viktigste sentrale føringer når det gjelder samspillet mellom kommune, lokal kirkeeier og stat».

I høringsuttalelsen heter det: «KA etterlyser en snarlig, tettere direkte involvering i dette arbeidet ikke minst i lys av den erfaring vi besitter som mangeårig fagmiljø inn mot kirkeeiere og som eier/drifter av den nasjonale kirkebyggdatabasen. Den vil for øvrig representere et uvurderlig samhandlingsverktøy når bevaringsprogrammet(ne) skal realiseres, også til bruk som fremtidig søknadsportal.»

FAKTA: Opplysningsvesenets fond

• Opplysningsvesenets fond (OVF) ble opprettet i 1821.
• Forvalter verdier (fast eiendom og verdipapirer) som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge.
• Verdi: 6,8 milliarder (2019).
• Omtalt i Grunnloven og styrt av departementet.
• Stortinget avgjorde eierskapsspørsmålet enstemmig i april 2020 etter 200 års uavklart status.
• Kirke og stat får hver sin del av fondet. Staten garanterer deretter å bruke verdier tilsvarende sin eierandel til kirkebygg.