– Vi ser at trenden fra forrige undersøkelse fortsetter: Det meldes inn en del saker, men alvorlighetsgraden er relativt lav. Dette tolker vi som et uttrykk for at det også i kirken er lov å si ifra når noe ugreit skjer, også episoder som man kanskje hadde latt ligge tidligere. Det er en utvikling vi er glade for, sier Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
Siden 2010 har KA og Kirkerådet annethvert år kartlagt omfanget av saker knyttet til seksuell trakassering, grenseoverskridende adferd eller overgrep utført av ansatte, frivillige og/eller i rammen av Den norske kirkes virksomhet. Det er om lag 7.500 ansatte i Den norske kirke.
Undersøkelsen for perioden 2018-2019 er sendt til 357 kirkelige virksomheter (fellesråd, menighetsråd med fellesrådsfunksjoner, bispedømmeråd og Kirkerådet). Svarprosenten er på 77.
Like mange saker som forrige periode
For perioden 2018-2019 er det meldt inn 16 saker der ansatte eller frivillige i Den norske kirke er anklaget for handlinger som rammes av loven. Det er samme antall saker som i forrige toårsperiode (2016-2017).
Antall innmeldte saker der forholdet ikke rammes av straffeloven, likestillings- og diskrimineringsloven eller arbeidsmiljøloven var 11 i 2018-2019 mot 18 i 2016-2017. Disse sakene omhandler seksualisert adferd, og halvparten av disse sakene ligger lengre tilbake i tid rapportert inn i perioden.
– At det kan ta tid før den utsatte melder fra, er som forventet og i tråd med tidligere erfaringer, både på vår sektor og andre samfunnsområder. Det vil nok alltid være en treghet i rapporteringen på dette området, men målet må være at stadig flere tør å melde fra med en gang, sier Tenfjord.
Flere har beredskapsplan
I undersøkelsen ble det også spurt om virksomheten har beredskapsplan for forebygging og oppfølging av seksuell trakassering og overgrep. Her svarer 80 prosent ja, mot 66 prosent i forrige rapportperiode.
– Denne økningen er gledelig. Trakassering og overgrep skal ikke skje, og forebygging er det viktigste vi gjør, men noen ganger skjer det likevel, og vi er nødt til å være forberedt, sier Tenfjord.
Flere av dem som ikke har egen beredskapsplan, har likevel etablert enkelte rutiner på området, mens noen få svarer at de ikke ser behovet fordi de er en liten virksomhet med få ansatte.
– Viktig å be om politiattest
Nesten alle virksomhetene krever politiattest ved ansettelser, mens det er usikkert hvor mange som stiller dette kravet til frivillige medarbeidere. Spørsmålene er stilt til kirkevergene, og det kan være ulik praksis fra sokn til sokn i samme kommune. Noen lar være å kreve slik attest fordi miljøet er lite og oversiktlig. Andre oppgir at det ikke er naturlig å be om dette fra folk som skal lage mat eller rydde.
– Vi anbefaler sterkt at menighetene benytter lovhjemmelen til å be om politiattest fra frivillige medarbeidere, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen.
– Det kan være situasjoner der dette vil fremstå urimelig, for eksempel overfor trofaste slitere som plutselig opplever seg mistenkeliggjort, men nettopp derfor er det så viktig å ha dette som en fast ordning. Spørsmålet ufarliggjøres når det er en rutine og ikke tas opp til vurdering i hvert tilfelle.