«Vi ber om at også Den norske kirke får del i ekstramidlene»

12. mai la regjeringen fram kommuneproposisjonen, som «presenterer regjeringen sin politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året». Direktør i avdeling for sektorpolitikk og styring i KA, Øystein Dahle, deltok tirsdag i digital høring i kommunalkomiteen på Stortinget.

Under følger innlegget hans. Du kan også se høringen i opptak på Stortingets nettside.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

KA har blant annet alle landets kirkelige fellesråd i Den norske kirke som medlemmer. Disse lokalkirkelige organene på kommunenivå har blant annet ansvar for kirkebyggene, gravplassene og annen kirkelig virksomhet, og de blir i hovedsak finansiert av kommunene. Kommunene bidrar med to tredeler av den offentlige finansieringen av Den norske kirke og utgjør om lag 4 milliarder årlig.

Kirke/kommune-samarbeid – tradisjon og fornyelse

Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirke og kommunene i Norge går tilbake til formannskapsloven i 1837.

En ny fase i den lange historia om nærheten mellom kirke og kommune er nå etablert gjennom Stortingets nylig vedtatte trossamfunnslov, som viderefører forutsetningen om at den lokale kirke er en del av – og er et ansvar for – lokalsamfunnet. Vi er glade for at kultur- og familiekomiteen i forbindelse med behandlingen av loven så tydelig vektla at Den norske kirke er en samfunnsinstitusjon med en rolle som går ut over rollen som trossamfunn for sine medlemmer. Det ble her brukt ord som:

• samlingspunkt og samfunnslim i sorg og glede
• kirken er en kulturinstitusjon og kulturarena
• kirkebygget er en viktig identitetsmarkør.

I kommuneproposisjonen refereres det til at ny trossamfunnslov innebærer at staten overtar kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Proposisjonen omtaler derimot ikke:

• at det kommunale ansvaret for å finansiere den lokale virksomheten i Den norske kirke videreføres
• at kommune/kirke-relasjonen nå skal videreføres på grunnlag av nye rammer når det gjelder likebehandling med videre
• KA ber derfor komiteen om å utvide omtalen av konsekvensene av ny trossamfunnslov, og ikke bare peke på det kommunene bli avlastet for, men også det som fastholdes og som skal videreutvikles

Korona-krisen og kirkens virksomhet

Den norske kirke har greid å opprettholde det kirkelige grunntilbudet særlig når det gjelder samfunnskritiske oppgaver på gravferdsområdet i disse koronatidene. Nå får vi tydelige meldinger om at smittevernhensyn ved den gradvise gjenåpningen av virksomheten gir kostnadsøkninger til blant annet renhold og ekstra bemanning. Når kommunene får litt ekstra midler fra staten for å takle de økte utfordringene, ber vi om at det blir presisert at også Den norske kirke skal få del i noen av disse midlene.

Behov for ekstra investeringer på kirkebyggfeltet

Kommunene har det finansielle ansvar for blant annet drift, vedlikehold og utvikling av over 1.600 kirker, herunder om lag 950 fredete og vernede kirkebygg. Stortinget har flere ganger erkjent behovet for et statlig bidrag for å bidra til et løft i forhold til et stort vedlikeholdsetterslep. Gjennom Stortingets behandling av framtida for Opplysningsvesenets fond er vi kommet nærmere realiseringen av et statlig bevaringsprogram for kirkene.

Familie- og kulturkomiteen understreket imidlertid at statens økte innsats overfor kirkebyggene ikke skal avløse kommunenes lovregulerte økonomiske ansvar for kirkebyggene. Denne forutsetningen vil imidlertid kreve tydelig statlige føringer og en god innretning på statens ordninger som sikrer godt samspill mellom stat, kommune og kirke.

• Vi anmoder om at Stortingets behandling av kommuneproposisjonen bekrefter statens vilje til å raskt komme i gang med et bevaringsprogram for kirkebygg, samtidig som det grunnleggende kommunale ansvaret for kirkebyggene bekreftes, tydeliggjøres og utdypes.
• Vi ønsker bedre samordning av arbeidet i de ulike departementene når det gjelder kirkebygg som kulturminner (BFD, KLD og KMD)

Både kommuneproposisjonen og stortingsmeldingen om kulturmiljø bekrefter betydning av bærekraftsmålene. Uten betydelige investeringer vil både istandsetting, sikring og bærekraftig drift av kirkebygg og gravplass ta alt for lang tid, gi store tap av kulturverdier og påføre kommunene unødig store driftskostnader. Vi ber derfor om:

• En understrekning av økt investeringsbehovet på kirkebygg og gravplassfeltet for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger kirkebygg og gravplasser
• Videreføring av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for å understøtte kommunenes evne og vilje til nødvendige investeringer.