– Godt kirkebudsjett, men kirkebyggsatsingen uteblir

– Vi er glade for at regjeringen viderefører stabile, økonomiske rammer for kommunene. To tredeler av inntektene til Den norske kirke kommer fra kommunene, så dette bærer bud om fortsatt satsing lokalt, for eksempel på diakoni, trosopplæring og kultur, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Stabil kommuneøkonomi gir også mulighet for bruk av den statlige rentekompensasjonsordningen, som skal stimulere kommunene til å bruke penger på istandsetting av kirkebygg. Behovet for dette er grundig dokumentert, og vi er tilfreds med rentekompensasjonsordningen videreføres, sier hun.

Fra 40 til 20 millioner

Hougsnæs er også tilfreds med at Den norske kirke sentralt (Kirkerådet, der prestene utgjør størsteparten av de ansatte) ikke vil måtte kutte i virksomheten med det fremlagte budsjettforslaget. I fjor ble Kirkerådet pålagt en betydelig innsparing i budsjettforslaget, men dette ble endret før endelig vedtak.

I budsjettet for inneværende år ligger det nå inne 40 millioner til istandsetting og sikring av kulturhistorisk viktige kirkebygg. I forslaget til 2020-budsjett er summen 20 millioner.

– Det er bra at bevilgningen til sikring av verneverdige kirker videreføres, men det er skuffende at satsingen halveres. Dette er uansett ikke det kraftfulle løftet vi har ventet på i fire år, sier Hougsnæs.

Fastslås i Granvolden-erklæringen

I 2015 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen «utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå». Et lignende vedtak ble gjort i trontaledebatten i fjor.

Granavolden-erklæringen forplikter regjeringen til å «utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»