Branntesting i KA-regi gir bedre slokkeløsninger for kirker

Ingrid Staurheim.

Kirkebygg er ikke nødvendigvis som andre bygg. Derfor har KA i samarbeid med KNIF Trygghet forsikring, Riksantikvaren (RA) og UNI stiftelsen gjennomført en rekke tester av hvordan brann utvikler seg i typiske kirkerom.

– Hensikten var å kompensere manglende standarder for disse utfordringene, ettersom det er usikkerhet rundt slokkeanleggenes effekt i store, voluminøse kirkerom og i høye trefasader, sier prosjektleder Ingrid Staurheim i KA.

– Mye ny og nyttig kunnskap

Testserien ble gjennomført i november 2017 og januar 2018 hos Danish Fire Laboratorium (DFL), der det ble bygget en ti meter høy trekonstruksjon. Testene ble designet av konsulentselskapet COWI.

– Usikkerheten har gått på hvordan brann i slike kirkerom utvikler seg, og hvordan slokkevannet fra dyser i tak forholder seg til brannen når avstanden blir over sju meter. Testene verifiserte noen antagelser og gav mye ny og nyttig kunnskap, sier Staurheim og viser til rapporten fra testingen.

– Nå vet vi mer om hvordan dysene bør plasseres i høyder over sju meter og hvordan slokkevannet kan brukes mest effektivt. Gjennom å bygge en fullskala testrigg og få testet automatiske slokkesystemer, har vi både testet eksisterende løsninger og fått muligheten til å påvirke utviklingen av mer tilpassede løsning for kirkebygg.

Anbefaler at kriteriekravene alltid følges

Resultatene fra slokketestene har vært viktig bidrag til å utarbeide en testmal for den norske standarden «Brannbeskyttelse av fasadebrann NS 3912», samt en testmal for kirkerom over sju meters takhøyde. I tillegg har resultatene vært viktig grunnlag for en prekvalifikasjons- og akseptkriterieliste for automatiske slokkeanlegg for kirkebygg.

Listene er utarbeidet av KA i samarbeid med Riksantikvaren. Kriteriekravene bør følge anbudsforespørselen, slik at tilbudene fra slokkebransjen retter seg etter de kriteriene som Riksantikvaren vil kreve innfridd når de skal godkjenne anleggene.

– For de kirkebyggene som ikke har vern som tilsier godkjennelse fra Riksantikvaren, anbefaler KA like fullt at kriteriekravene følges, da dette er resultat av mange års forskning og utredning for å få bedre og mer tilpassede slokkesystemer for kirkebygg, sier Staurheim.