Slipper å søke om folkeregistertilgang

«Kulturdepartementet fikk 17. september bekreftet fra Skatteetaten og Evry at eksisterende tilganger til Folkeregisteret for de kirkelige fellesrådene kan konverteres uten ny søknad», heter det i et brev som KA har fått kopi av. Dette innebærer at den nye folkeregisterloven ikke får praktiske følger for kirkelig fellesråds utøvelse av gravplassforvaltningsansvaret.

Videreføres etter innspill fra KA

Den nye loven trådte i kraft 1. oktober 2017, men tilganger gitt med hjemmel i den gamle loven ble besluttet opprettholdt i en overgangsperiode på ett år. I utgangspunktet så ikke departementet behov for å videreføre fellesrådenes tilgang, men etter innspill fra blant andre KA vedtok Stortinget at dagens ordning opprettholdes.

KA har den siste tiden fått mange spørsmål fra fellesråd som lurer på om de må søke på nytt om tilgang til folkeregisteret. Nå er altså svaret klart: De trenger ikke å søke. Det må derimot de få kommunene som har overtatt gravplassansvaret fra kirkelig fellesråd.

– Husk at søk blir logget

Departementet understreker imidlertid at tilgangen kun skal brukes til gravplassrelaterte søk: «Vi minner om at opplysninger som er underlagt taushetsplikt, kun kan innhentes når det er nødvendig for å løse de lovpålagte oppgavene etter gravferdsloven med tilhørende forskrift», heter det i brevet. Dette betyr at det er ikke anledning til å bruke tilgangen til andre formål, som for eksempel å søke opp potensielle dåpsbarn.

– Vi er glade for at dette nå er kommet i orden for gravplassmyndighetene. Vi minner også om at alle søk i registeret blir logget, sier direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, Randi Moskvil Letmolie.

Viktig verktøy for gravplassforvaltningen

Grunnen til at KA engasjerte seg så sterkt for fellesrådenes folkeregistertilgang, var at slik tilgang er helt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb på gravplassområdet.

– Å miste denne tilgangen ville ha vanskeliggjort arbeidet, og det ville først og fremst gått ut over pårørende, uttalte avdelingsdirektør Øystein Dahle i vår.

Førstegangs festetid for en grav er på 20 år, og det er ikke uvanlig at den som «eier» graven (ansvarlig fester), som regel nærmeste pårørende, dør i løpet av denne tiden. Ifølge gravferdsloven skal de pårørende/dødsboet da gi beskjed til fellesrådet hvem festet skal overføres til, men erfaringen er at dette svært sjelden blir gjort. For gravplassforvaltningen er det derfor viktig å ha et verktøy som forteller hvem det i slike tilfeller er naturlig å henvende seg til for å avklare gravens videre skjebne.

Opprørte pårørende til «eierløse» graver

Overalt i landet finnes eksempler på «eierløse» graver. Det har vært mange tilfeller der graver har blitt slettet etter 20 år fordi ingen har ønsket den videreført, men der det i ettertid har dukket opp pårørende som er blitt opprørt over dette. Slike situasjoner har ført til at mange fellesråd venter i det lengste med å slette graver der festet er utløpt og der det i praksis ikke finnes en ansvarlig fester.