Sikrer gravplassene fortsatt tilgang til folkeregisteret

Øystein Dahle, avdelingsdirektør i KA. Foto: KA
Publisert: 29/05/2018
Etter innspill fra blant andre KA har regjeringen endret mening i spørsmålet om kirkelige fellesråds tilgang til folkeregisteropplysninger. – Avgjørende for at kirken skal kunne gjøre en god jobb på dette feltet, sier avdelingsdirektør Øystein Dahle i KA.

«Kirkelig fellesråd og kommunen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.»

Et slikt tillegg i gjeldende gravferdslov blir trolig konsekvensen av at blant andre KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har engasjert seg i arbeidet med ny folkeregisterlov, som trådte i kraft 1. oktober 2017.

Mistet tilgangen til folkeregisteret

Med lovendringen mistet kirkelige fellesråd, som har ansvar for gravplassforvaltningen i nesten alle landets kommuner, tilgangen til å hente ut opplysninger fra folkeregisteret. Det ble lagt inn en overgangsperiode på ett år, slik at gravplassforvaltningen kan følge gammel praksis ut september 2018.

Nå har imidlertid regjeringen lagt fram forslag til lovendringer som gir folkeregistertilgangen tilbake til en rekke aktører som var i ferd med å miste den, blant dem de kirkelige fellesrådene. Lovforslagene passerte i statsråd tirsdag 15. mai. Saken er nå hos finanskomiteen, og endringene ligger an til å bli vedtatt av Stortinget 15. juni.

– Helt avgjørende for våre medlemmer

Avdelingsdirektør Øystein Dahle i KA er lettet og glad over at regjeringen har lyttet til innspillene.

– Vi henvendte oss til mange av våre medlemmer for å sjekke viktigheten av denne fullmakten, og tilbakemeldingen var tydelig: Dette måtte på plass. Departementet mente i første omgang at behovet ikke var så stort, men etter en ekstra runde og en høring har de fulgt vår anbefaling, sier han.

– Tilgang til folkeregisteropplysninger er helt avgjørende for at de som driver med gravplassforvaltning, skal kunne gjøre en god jobb. Å miste denne tilgangen ville ha vanskeliggjort arbeidet, og det ville først og fremst gått ut over pårørende, sier han.

Mange «eierløse» graver

Førstegangs festetid for en grav er på 20 år, og det er ikke uvanlig at den som «eier» graven (ansvarlig fester), som regel nærmeste pårørende, dør i løpet av denne tiden. Ifølge gravferdsloven skal de pårørende/dødsboet da gi beskjed til fellesrådet hvem festet skal overføres til, men erfaringen er at dette svært sjelden blir gjort. For gravplassforvaltningen er det derfor viktig å ha et verktøy som forteller hvem det i slike tilfeller er naturlig å henvende seg til for å avklare gravens videre skjebne.

Overalt i landet finnes eksempler på «eierløse» graver. Det har vært mange tilfeller der graver har blitt slettet etter 20 år fordi ingen har ønsket den videreført, men der det i ettertid har dukket opp pårørende som er blitt opprørt over dette. Slike situasjoner har ført til at mange fellesråd venter i det lengste med å slette graver der festet er utløpt og der det i praksis ikke finnes en ansvarlig fester.

Ønsker gjenbruk av graver

Det er viktig å kunne slette graver der festet er utløpt, slik at en grav kan gjenbrukes når de pårørende ikke lenger ønsker den videreført. En undersøkelse KA nettopp har gjennomført, viser at mer enn halvparten av landets kommuner har planer å utvide sine gravplasser i løpet av de kommende ti årene. Systematisk og effektiv gjenbruk av gamle graver gjør at minst mulig ressurser og areal må tas i bruk til gravplassformål i fremtiden.

I et notat til Kulturdepartementet i oktober 2017 skrev Øystein Dahle: «Vår vurdering er at informasjon om foreldre, ektefelle/registrert partner og barn vurderes som helt avgjørende informasjon for gravplassforvaltningene. Dette er informasjon som gravplassforvaltningene har tilgang til i dag, og som blir brukt i særlig to forhold:

a) I vurdering og kontroll knyttet til hvem som er ansvarlig for gravferden.

b) I arbeidet med å finne fester eller festers familie i tilfeller der fester har gått bort eller der gravplassmyndigheten ikke greier å oppspore eller få kontakt med fester. Mangelfull registrering i eldre gravregistre og festeregistre gjør det også nødvendig med tilgang til disse opplysningene om familieforhold.»

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone