Høringen om ny troslov: Kirken vil være en lokal og forpliktet samfunnsaktør

Publisert: 26/01/2018
De som fryktet en mer innadvendt, selvsentrert og egenrådig kirke etter skillet fra staten, kan puste lettet ut, skriver Frank Grimstad i en kronikk i Aftenposten.

349 menighetsråd og 334 kirkelige er blant dem som har svart den nylig avsluttede høringen om ny trossamfunnslov. Spørsmålene har dreid seg både om religionspolitikk generelt og om Den norske kirkes fremtidige rolle i det norske samfunnet.

Departementet har fått mye kritikk for sitt arbeid med høringen særlig fordi mange av spørsmålene i svarskjemaet er tvetydige og/eller har innbakt premisser som gjør det umulig å svare «enig» eller «uenig» uten å risikere å bli tatt til inntekt for et standpunkt man har betydelige forbehold mot. På denne bakgrunn har KA gått gjennom og systematisert et stort antall høringsuttalelser fra menighetsråd, kirkelige fellesråd, kommuner og andre tros- og livssynssamfunn.

Svarene viser en kirke som ønsker å være en aktiv, forpliktet, tydelig og fortsatt lovforankret samfunnsaktør over hele landet. De folkevalgte i kirken er opptatt av lokal tilhørighet og eierskap, trygge rammevilkår og klare forventninger fra storsamfunnet.

8 av 10 ønsker at dagens modell med delt finansiering mellom stat og kommune fortsetter. Også et flertall av kommunene oppgir at de fortsatt vil være med på å finansiere kirken i lokalsamfunnet. Dette er i tråd med svaret fra Kommunesektorens organisasjon KS.

Nesten alle de lokalkirkelige organene ser det som naturlig at kirken fortsatt har forvaltningsansvar for gravplasser på vegne av fellesskapet. Også 7 av 10 kommuner ønsker å videreføre dagens modell. Mange av disse gir dessuten eksplisitt uttrykk for stor tilfredshet med kirkens innsats på feltet.

Les hele Frank Grimstads kronikk i Aftenposten.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone