Flere gode intensjoner, for mange løse tråder

Foto: Stortinget
Publisert: 20/12/2017
KA er grunnleggende positiv til en gjennomgang av lovgivningen for tros- og livssynssamfunn, og vi støtter intensjonen om en aktivt støttende og likebehandlende politikk på feltet. Dessverre svikter lovforslaget på nettopp disse punktene, i tillegg til at sentrale sider ved lovreguleringen av Den norske kirke er foreslått endret, uten at konsekvensene er tilstrekkelig begrunnet og utredet.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har nå levert svar på høringen om regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn.

Du kan lese hele vår høringsuttalelse her (pdf). Under følger et kort sammendrag .
 
Vi har særlig konsentrert oss om det som berører Den norske kirke. Her våre hovedinnvendinger på dette området:

  • Lovforslaget skaper uklarhet om det offentliges finansieringsansvar for Den norske kirke.
  • Det svekker soknets rettslige selvstendighet og endrer dermed maktbalansen mellom lokalkirken og sentralleddet.
  • Det gir svekket vern av kirkebyggene som kulturminneverdier.
  • Lovforslaget mangler arbeidsrettslig konsekvensvurdering av å fjerne sentrale lovbestemmelser om kirkelig fellesråd.
  • En langvarig og innarbeidet nær relasjon mellom kirke og kommune vil kunne forvitre.

KA legger til grunn at Den norske kirke fortsatt vil være en særlig lovregulert virksomhet, selv om bestemmelsene tas inn i en lov som gjelder alle tros- og livssynssamfunn. Egne lovbestemmelser om Den norske kirke er nødvendig for å videreføre Den norske kirke som en demokratisk og landsdekkende folkekirke i tråd med grunnlovens forutsetninger.
 
En særlig lovgivning for Den norske kirke er nødvendig for å sikre kontinuitet og rettslig understøttelse av kirkens virksomhet som landsdekkende folkekirke. Lovforslaget imøtekommer ikke dette behovet på en for Den norske kirke tilfredsstillende måte. For det første legger lovforslaget opp til å endre vesentlige kjennetegn ved Den norske kirke. Dernest fremstår det vilkårlig hva som fortsatt skal lovreguleres, mens andre områder er omfattende deregulert. For det tredje medfører forslaget en svekkelse av dagens rettslige forpliktelser til finansiering av Den norske kirke. Samlet tilsier disse forholdene at KA ikke kan gi sin støtte til lovforslaget slik det nå foreligger.  Etter våre vurderinger det nødvendig å gjøre endringer i forslaget på vesentlige punkter for å sikre en forsvarlig rettslig regulering av Den norske kirke.
 
Når det gjelder den bredere religionspolitiske tilnærming, mener KA at

  • summen av flere grep svekker finansieringsgrunnlaget også for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.
  • målsettingen om likebehandling blir i for liten grad gitt et tilfredsstillende praktisk innhold 
  • den bebudede stortingsmeldingen og tilhørende debatt om helhetlig tros- og livssynspolitikk burde ha kommet før lovforslaget. 

Samlet sett fremstår det fremlagte beslutningsgrunnlag heller ikke som tilstrekkelig for stortingsbehandling når det gjelder konsekvenser for andre tros- og livssynssamfunn. KA er tilfreds med at regjeringen har satt i gang en gjennomgang av lovgivningen for tros- og livssynssamfunn. Vi støtter forslaget om at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk i tråd med Stålsett-utvalgets utredning (2013). Det er derfor utfordrende at lovforslaget reiser mange prinsipielle og tros- og livssynspolitiske spørsmål som først vil bli bredt belyst i en stortingsmelding som ennå ikke foreligger.
 
Vi er enige i at likebehandlingsprinsippet bør være førende i vurderinger av juridiske og økonomiske ordninger gir rammer for alle tros- og livssynssamfunn. Det er avgjørende at lovgivningen bidrar til at alle tros- og livssynssamfunn gis samme handlingsrom og muligheter til å utøve sin virksomhet. Selv om likebehandling løftes fram av departementet som styrende for høringsnotatet, fremstår det som om mange av forslagene i stor grad er begrunnet i ønsket om å begrense de offentlige forpliktelsene overfor andre tros- og livssynssamfunn.
 
KA legger til grunn at det er mulig å videreføre et særlig statlig ansvar for Den norske kirke samtidig som de andre tros- og livssynssamfunnene behandles økonomisk og rettslig likeverdig. En aktivt støttende tros- og livssynspolitikk kan innebære at det offentlige har en aktiv politikk for bestemte hensyn eller verdier som ikke nødvendigvis slår ut på samme måte i alle tros- og livssynssamfunn. Det bør åpne opp for at staten på saklig grunnlag kan forskjellsbehandle både til fordel for minoritet og majoritet.
 
KA etterlyser en langt bredere drøfting av hva slags hensyn som kan forsvare eventuell saklig forskjellsbehandling og foreslår at dette blir et vesentlig tema i den bebudede stortingsmelding.  KA foreslår videre at Stortinget avventer behandlingen av lovforslaget til etter at meldingen er politisk behandlet.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone