Når skal det betales for filmfremvisning i Den norske kirke?

Publisert: 02/06/2016
Mange menigheter og kirkelige fellesråd har i det siste fått mailer fra MPLC om tegning av lisens for filmfremvisning. 

Det vises i den anledning til KAs tidligere utsendte informasjon angående filmfremvisning i Den norske kirke.

Det er imidlertid ikke slik at det skal betales lisens for all filmfremvisning i menighetens regi. Det er kun «offentlig fremføring» av film som i henhold til åndsverksloven § 2 krever klarering fra rettighetshaver som det skal betales avgift for. Dersom fremføring skjer for «privat gruppe» kreves ikke klarering fra rettighetshaver, og man trenger ikke å betale for rettighetene. 

Grensedragningen mellom når fremføringen er offentlig og når filmfremføringen skjer privat i henhold til åndsverkslovens § 2, er derfor avgjørende for når det skal betales lisens for filmfremvisningen eller ikke. 

Forståelsen som rettspraksis har lagt til grunn her er: 

Det er ikke offentlig fremføring der personkretsen som filmen vises for er individuelt bestemt og utad utgjør en avgrenset enhet med påvist fellesskap mellom medlemmene.

Har man ikke «offentlig fremføring av film, trenger man heller ikke betale avgift til rettighetshaver og trenger følgelig ikke å tegne lisens eller betale for rettigheten dersom man kun viser en enkelt film ved å betale «title by title».

Krav om egen avtale med TONO ved filmfremvisning 
Det bemerkes også at lisenshaverne MPLC og Norwegian films AS ikke har rettighetene til filmmusikken. 

Om fellesrådet ikke har inngått egen avtale med TONO om fremføring av musikk i Den norske kirke, så må det også inngås avtale med TONO om rettighetene til filmens musikk.

Filmfremvisning for konfirmanter
Et viktig spørsmål vi har fått er hvorvidt det er adgang til å fritt å vise film til konfirmanter. 

Siden fremføring i privat gruppe ikke krever klarering/lisens blir spørsmålet om konfirmantgruppen er å vurdere som en privat gruppe.

Selv om utgangspunktet er at det i hvert enkelt tilfelle må gjøres en konkret vurdering av den aktuelle gruppen, er det en del klare argumenter som generelt som taler for å definere konfirmantgrupper som en privat gruppe:

For det første er konfirmantgruppen individuelt bestemt, og lukket for andre enn gruppens medlemmer; konfirmantene. Gruppen er kun åpen for soknets døpte niende klassinger. Og når konfirmantene innskrives som konfirmanter på høstparten, er det kun de innskrevne av soknets niende klassinger gruppen består av. 

Gruppen holder i tillegg sammen over tid, i ca ¾ av et år, har en god del samlinger og møtepunkter. Gruppen har fokus på å skape samhold, fellesskap og vennskap mellom konfirmantene. Dette medfører at det helt tydelig er et fellesskap mellom deltagerne i gruppen som kan være med på å definere dette som en privat gruppe.

At det heller ikke tas inngangspenger ved eventuell filmfremvisning, og filmfremvisningen ikke annonseres for offentligheten er videre med på å befeste at dette ikke er «offentlig» filmfremvisning i henhold til åndsverkslovens § 2.

I visse tilfeller kan man ha meget store konfirmantkull, slik at det ikke utvikler seg det samholdet og vennskapet i gruppen som gjør at dette kan kjennetegnes som en privat gruppe. Men så store konfirmantkull vil typisk deles opp i undergrupper og dette argumentet vil da bortfalle, dersom filmfremvisning skjer i undergruppen. 

Dersom det ved filmfremvisning for konfirmanter også åpnes opp for andre enn konfirmantene til å se på filmen, vil dette nok kunne være et argument for å anse filmfremvisningen som «offentlig». 

I de fleste tilfeller vil følgelig filmfremvisning for konfirmanter måtte forstås som privat fremføring og ikke være omfattet av opphavsretten. Filmfremvisningen vil derfor i de fleste tilfeller heller ikke være avgiftsbelagt, og det vil ikke være behov for å tegne lisens.

Offentlig fremvisning av få filmer i løpet av et år
KA har fått spørsmål fra våre medlemmer knyttet til hvorvidt man bør kjøpe filmlisens der menigheten har få «offentlig» fremvisninger av film. 
Lisensvilkårene for MPLC knytter seg til soknets antall medlemmer. 
•    sokn som har inntil 500 medlemmer må betale 1600,- i årlig lisens
•    sokn som har fra 500 til 3000 medlemmer må betale 2400,- i årlig lisens
•    sokn som har en medlemsmasse over 3000 må betale 3200 i årlig lisens.

I tillegg til årlig lisens er det mulig å betale for offentlig fremføring av en enkelt film. Det koster 550,-  per filmfremvisning og kalles «title by title».

I vurderingen av hvorvidt menigheten skal tegne lisens eller betale for «title by title» ved offentlig fremvisning av film, må det vurderes hvor mange filmfremvisninger soknet forventes å ha årlig. Antallet av soknets årlig offentlige filmfremvisninger multipliseres med kr 550,- for å se om det lønner seg med lisens. 

KA har følgende anbefaling knyttet til når man bør tegne lisens til MPLC for offentlig fremvisning av film:
•    sokn med færre enn 500 medlemmer bør tegne lisens dersom de har offentlig fremføring av mer enn 2 film årlig.
•    sokn med fra 500 til 3000 medlemmer bør tegne lisens dersom de har offentlig fremføring av mer enn 4 film årlig
•    sokn med over 3000 medlemmer bør tegne lisens dersom de har offentlig fremføring av mer enn 6 film årlig.
Når det gjelder filmlisens fra Norwegian films AS, så skiller de ikke i sine prisvilkår på soknets antall medlemmer, men har prisbetingelser knyttet til faktisk antall tilskuere av den fremviste film. 

Fremvisning av klipp fra YouTube eller lignende
Visning av klipp fra YouTube i privat gruppe er det adgang til i henhold til åndsverkslovens § 2. 

Når det gjelder «offentlig fremføring» av slike klipp, så kan det stilles spørsmålstegn ved om man kan basere seg på implisitt samtykke fra rettighetshaver. Hvis man har lagt ut noe på YouTube eller en annen tjeneste, så vil det jo normalt være for at folk skal se, lese eller høre på det man har lagt ut. Det er ikke særlig sannsynlig at noen gjør sitt materiale tilgjengelig på nett for at det ikke skal være tilgjengelig for de fleste former for bruk.

Utfordringen her er imidlertid dersom utlagt materialet er gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke. Har opphavsmannen ikke gitt samtykke til selve tilgjengeliggjøringen, har han selvfølgelig heller ikke gitt samtykke til en bruk som går ut over det som ville ha vært tillatt etter loven, og det er ikke sikkert at han har samtykket til «offentlig» fremvisning. 

KA anbefaler derfor at man er forsiktig med offentlig fremvisning av YouTube-klipp eller lignende der man ikke er helt sikker på at opphavsmannen selv har tilgjengeliggjort klippet og offentliggjort det på YouTube.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone