KAs høringssvar til Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste

Publisert: 04/11/2010
Høringssvar til Kirkerådet fra KA oversendt 04.11.2010

Høringsspørsmål:

Ordning for hovedgudstjeneste

A. Regelverk og definisjoner

> 1. Er dere enige i at det skal være mulig å søke om å få bruke 1920 eller 1977 liturgien i en overgangsperiode fast eller på enkelte gudstjenester?

• Ja

Evt. kommentarer:
• Det bør legges til rette for en begrenset mulighet for unntak ut fra lokale forhold.

> 2. Er dere enige i at det er lagt til biskop å godkjenne slike søknader?

Ja.

Bør den kunne delegeres til prost?

KA er generelt skeptisk til at biskopens tilsynsoppgaver skal kunne delegeres til prostene (biskopens arbeidsgiverfunksjoner bør derimot med fordel kunne delegeres til prostene). Det bør derfor være biskopen som legger overordnede føringer/premisser for bruk av de eldre liturgiske ordningene i bispedømmene.

> 3. Er definisjonene i A 4 tilstrekkelig klare?

• I all hovedsak ja.

Hva er evt. uklart?

Lokale variasjoner i organisering av kirkemusikerstillingene vil kunne skape usikkerhet om hvem som er kirkemusiker. Dette blir aktuelt bl.a. når det gjelder sammensetning av gudstjenesteutvalg.

B Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste

> 5. Er dere enige i at menigheten skal stå under de leddene som er angitt i pkt B 7?

Forbehold

Evt. kommentarer:

Det bør være en viss åpenhet for at det lokalt kan vedtas en annen praksis for når menigheten skal stå under gudstjenesten. Bestemmelsen framstås nå som noe rigid.

> 6. Er dere enige i det som sies om utdelingsmåter for nattverd (B 10, Nattverd)?

Ja

Evt. kommentarer:

Bestemmelsen om at menighetens prest kan nekte regelmessig adgang til nattverden bør gjennomgås på nytt når det gjelder språkbruk mv. Vi er spørrende til at det er kun hvis vedkommende er medlem av Den norske kirke at saken på forhånd skal forelegges biskopen.

> 7. Andre kommentarer til B Bestemmelser for den enkelte hovedgudstjeneste?

Omtalen av klokkerfunksjonen bør justeres noe i lys av lokale variasjoner mht fordeling av arbeidsoppgaver mellom kirketjener, klokker og frivillige medarbeidere. Mange steder er f.eks. klokker- og kirketjeneroppgaver slått sammen til en stilling, eventuelt i kombinasjon med frivillige medarbeidere. Bestemmelsen om klokkeroppgavene bør bl.a. ikke utformes slik at de kan overstyre lokale ordninger, f.eks. når det gjelder ansvar for at tekniske støttefunksjoner fungerer.

• Vi vil anbefale at forklaringer/symbolikk av liturgiske ledd tas ut av dette regelverket og heller legges inn i veiledninger. Det gjelder blant annet formuleringer om at ”prosesjon er et liturgisk uttrykk for Guds folks vandring” og ”brennende alterlys symboliserer Kristi nærvær i menigheten”.

• Formuleringen om at rekkefølgen i en større prosesjon ordnes etter alder og kirkelig stilling bør vurderes på nytt.

• Vedr. pkt 13 om bruk av kirkens klokker: Bruk av kirkeklokkene ut over bestemmelsene i pkt 2-6 vil kunne berøre både driftsmessige forhold ved kirkebygget og arbeidsgiverforhold for tilsatte. Kirkelig fellesråd bør derfor tilføyes som instans som skal tas med på råd ved avgjørelser om lokal ringepraksis.

• Det framstår som unødvendig at regelverket skal gi prosten i oppgave å ”se til” at lokale bestemmelser om ringing blir fulgt opp i praksis.

C. Bestemmelser for fastsetting av Lokal grunnordning

> 8. Er dere enige i skjelningen mellom biskopen som godkjenningsmyndighet (C 1, C 3), tilsynsmyndighet (C 3) og forordningsmyndighet (D 3 siste avsnitt)?

> 9. Er beskrivelsen av Menighetsmøtets myndighet dekkende?

Evt. kommentarer:

• Forholdet mellom kirkelovens § 11, første ledd om menighetsmøtets kompetanse – og omtalen av menighetsrådets kompetanse i dette forslaget - framstår som noe uavklart.

> 10. Er beskrivelsen av menighetsrådets myndighet dekkende?

Evt. kommentarer:
• I pkt 4 om menighetens årsplan for hovedgudstjenester framstår det som noe uklart hva som er ansvarsfordelingen mellom biskopens forordning, menighetsråd og sokneprest når det gjelder frekvens, gudstjenestested, fordeling og språk og målformer i gudstjenesten.

• Regelverkets bruk av begrepet ”vedtak” i lokal grunnordning kan bidra til en ikke tilsiktet rigiditet. Det bør vurderes om begreper som ”retningslinjer” eller ”anbefalinger” bør anvendes noe oftere for bl.a. å sikre fleksibilitet under spesielle forhold. Dette gjelder f.eks. under pkt 6 om vedtak om praktiske forhold i lokal grunnordning.

> 11. Er beskrivelsen av liturg, kirkemusiker og andre ansattes myndighet dekkende?

Evt. kommentarer:

D. Avgjørelsesmyndighet

> 12. Har dere kommentarer til fordelingen av avgjørelsesmyndighet?

• Forslaget inneholder bestemmelser om at saker skal sendes via prost når de skal behandles av biskopen. Det bør avklares nærmere hva som er prostens rolle som mellomnivå i kommunikasjon mellom lokale råd og biskopen.

• Det er grunn til tydeligere å avklare innholdet i biskopens forordningsmyndighet. Vi er bl.a. usikre om biskopens forordning innebærer fastsetting av tidspunkt for hovedgudstjenester. I spørsmål som omhandler gudstjenestefrekvens, bør kirkelige organer lokalt bli sterkere involvert enn i dag. Dette vil kunne bidra til bedre samsvar både med lokalt vedtatte utviklingsstrategier for menighetslivet og med de faktiske ressurser som står til disposisjon lokalt.

• KA er kritisk til formuleringen om at ”Kirkemusiker skal godkjenne de musikalske uttrykk”. Dette kan bli oppfattet som om kantor gis en ”vetorett” på det musikalske området. En slik bestemmelse finnes i dag knyttet til gravferd. Etter vår oppfatning er det viktig at liturgen/forrettende prest har det samlede helhetsansvaret for den enkelte gudstjenesten/den kirkelige handlingen. Det gjør det lettere å sortere ansvarsforhold der det oppstår uenighet, og det er godt grunnlag for å løfte saken til prost der det foreligger lokal uro. Kantor er menighetens fagperson og skal naturligvis bidra med og sikres delaktighet i vurderinger, planlegging og gjennomføringen av gudstjenesten/den kirkelige handlingen. Det er likevel ikke organisasjonsmessig naturlig å gi en fagperson selvstendig avgjørelsesmyndighet på et slikt avgrenset felt.

Det er videre vært en faglig utvikling på området: det er ikke lenger adekvat å skille mellom tekst og melodi slik tenkningen var f.eks. i koralboken fra 1930. Tekst og melodi vil i de fleste tilfeller være sammensmeltet og vanskelig å vurdere helt atskilt fra hverandre. KA vil også reise spørsmål ved bruken av det foreslåtte begrep ”det musikalske uttrykk”. Dette oppfattes som et vanskelig begrep å benytte uavhengig av godkjenningsinstans, ettersom det må oppfattes som en beskrivelse av det som skjer i selve fremføringssituasjonen (klang, innlevelse osv). Uklarheter om et så vidt grunnleggende begrep i et regelverk frarådes.

Forslaget om at liturg skal treffe avgjørelse der det er uenighet som omfatter begges ansvars- og fagområde, er en forbedring i forhold til dagens ubeskyttede formulering i gravferdsliturgien. Det er likevel uklart hvordan denne bestemmelsen skal forstås, f.eks. ved avgjørelse om eksterne musikkbidrag i gudstjenesten.

> 13. Evt andre kommentarer til Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten?

Det er ønskelig at regelverket henviser til at den som skal godkjenne det musikalske uttrykk skal gjøre dette i tråd med menighetsrådets overordnede profil og strategi slik denne er nedfelt i rådets vedtatte lokale plan for kirkemusikk. Vi viser her til Plan for kirkemusikk vedtatt av Kirkemøtet. Valg av musikalsk sjanger m.v er av grunnleggende betydning for kirkemedlemmers tilhørighet, gjenkjennelse og mulighet for deltakelse i gudstjenestelivet, og bør derfor svære godt forankret i menighetenes demokratiske styringsorganer.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone