Høring til Plan for trosopplæring i Den norske kirke

Vi viser til Kirkerådets brev av 9. februar 2009 vedr. høring på utkast til Plan for trosopplæring i Den norske kirke.

Innledning – formål med planen
I lys av den pågående utbyggingen av trosopplæring som skjer i norsk menigheter er det etter KAs oppfatning nødvendig at det vedtas en sentral plan for trosopplæring i Den norske kirke. Kirkemøtet er gjennom § 24 b) i kirkeloven gitt et mandat til å fastsette slike retningsgivende planer og programmer for den kirkelige undervisning, og denne paragrafen gir føringer for hvilke type plan dette skal være. Hovedbegrunnelsen for en nasjonal læreplan på dette området er etter vår oppfatning å sikre at Den norske kirkes medlemmer får likeverdig tilgang til noe av det samme kirkelige kjernestoff - uavhengig av bosted og lokale forhold. Planen bør videre gi overordnede læringsmål og rammer for den kirkelige undervisning i Den norske kirke. Samtidig er det viktig og nødvendig at den lokale kirke gis stor grad av frihet til å organisere, velge arbeidsformer og utforme den kirkelige undervisningen ut fra sine forutsetninger og prioriteringer. Denne balansen mellom avklarte sentrale føringer og lokal frihet er etter KAs oppfatning avgjørende for en tjenlig nasjonal plan.

Planen gir en bred beskrivelse av ambisjonene for kirkens opplæring, og planen formidler nyttige erfaringer og refleksjoner fra prosjektperioden i trosopplæringsreformen. Vi er imidlertid spørrende til om planen har en tjenlig innretning som et nasjonalt plandokument. Vår hovedinnvending til det foreliggende utkastet er at den er for omfattende, og at den framstår mer som et ressursdokument som grunnlag for lokale planprosesser. Ut fra målsetting med sentrale planer bør den etter KAs oppfatning være mest mulig kortfattet, tydelig og avklarende der det er ønskelig å legge nasjonale føringer. Videre savner vi tydelige læringsmål tilpasset de ulike aldersgrupper. Etter vår oppfatning bør læringsmålene være planens hovedsak. Planen skjelner i for liten grad mellom forpliktende rammer/læringsinnhold, refleksjonsstoff og forslag/ideer til lokale tiltak. Vi vil anbefale at de verdifulle erfaringene og drøftingene som ligger til grunn for planutkastet gis ut som ressursmaterialet til det lokale planarbeidet. Selve planen bør derimot strammes inn og få en mer avgrenset form.

”Vi deler” er en gjennomgående tilnærming i planen, og blir særlig fokusert i kap 2. Gjennom denne overskriften skal hele bredden i menighetens mangfoldige læringsmiljø løftes fram, og det vektlegges at hele menigheten er et lærende fellesskap. Denne tilnærmingen tilfører trosopplæringen verdifulle perspektiver, men kan likevel svekke fokuset på målrettet formidling av kjernestoff. Vi erfarer også at beskrivelsen av menigheten som læringsfellesskap samsvarer ofte ikke med erfart kirkevirkelighet i mange sokn. Den brede tilnærmingen til læring kan også medføre at fokuset på teologisk og pedagogisk kompetanse hos de som har hovedansvaret for trosopplæringen i menigheten kan svekkes.  

Utdanningskrav til stillinger innen trosopplæring bør kunne begrunnes ut fra de læringsmål som er fastsatt i nasjonal plan. Planen er etter vår oppfatning for lite retningsgivende i forhold til bl.a. utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer i forhold til innhold i grunn-, etter- og videreutdanning som skal utvikles for tilsatte innenfor trosopplæringsfeltet.

Ut over det som er sagt over har KA ikke funnet grunnlag for å vurdere de enkelte elementene i planens beskrivelse av trosopplæringens innhold.

Trosopplæringens omfang
I kap 4 behandles bl.a. trosopplæringens omfang, og utkastet viderefører på dette punkt språkbruken om at reformen har en ”dimensjoneringsnorm på 315 timer” og det skisseres nærmere hvordan disse timene tenkes fordelt mellom 3 hovedaldersgrupper 0-5 år (50 timer), 6-12 år (145 timer) og 13-18 år (120 timer hvorav 60 timer forutsettes anvendt til konfirmasjonstiden). KA vil problematisere bruken av begrepet dimensjoneringsnorm som etter vår oppfatning fremstår som et utydelig begrep. En fremtidig plan og det tilhørende rapporterings- og kontrollsystem, må tydeliggjøre klart hva slags forpliktelse det enkelte sokn gis i forhold til sine medlemmer. Forståelsen av hva en undervisningtime er, må derfor tydeliggjøres for å muliggjøre lokal planlegging, personaldisponering, budsjettarbeid osv. En klargjøring vil også være helt avgjørende i forhold til de godkjenningsrutiner som er skissert for lokale planer, og vil bidra til at den fremstår som retningsgivende for det lokale arbeid. Vi viser her til planleggingssystemer i skolesektoren som etter vår oppfatning bør kunne tilpasses til den kirkelige undervisningsvirksomhet. KA vil videre understreke at ambisjonsnivået for trosopplæringsarbeidet i den nye planen må legges på et realistisk nivå i forhold til de ressurser som nå avtegner seg som sannsynlige. Ut fra dagens tilskuddsnivå er den foreslåtte dimensjonsnorm på 315 timer for høyt.

KA vil også gjøre oppmerksom på at planen omtaler konfirmasjonstidens varighet og omfang på en langt sterkere regulerende måte enn de øvrige elementer i det samlede trosopplæringsprogram uten at dette synes å være begrunnet (se for eksempel anvendelsen av begrepet ”skal” på s. 20 ff). KA støtter fullt ut tanken om at konfirmasjonstiden representerer den helt særegne kirkelige undervisningstradisjon og at det bør arbeides bevisst for å bevare og videreutvikle dette som del av trosopplæringsreformen. Slik utkastet nå fremstår, mangler denne særstilling imidlertid en aktiv begrunnelse. Isteden fremstår teksten som repeterende i forhold til tidligere konfirmasjonslovgivning og plandokumenter og henvisende til den gamle Håndboka på s. 21. KA mener at en ny plan må gjennomarbeide helheten i feltet og sørge for å utvikle en aktiv begrunnelse for alle elementer som vurderes som kjerneelementer/perioder i kirkens fremtidig trosopplæring.  

Trosopplæring og skolens RLE-fag
Det er avviklingen av den offentlige skolens kristendomsfag som ligger til grunn som hovedpremiss for Stortingets vedtak om trosopplæringsreformen som et statlig finansieringsansvar. KA mener at planen må bygge inn i seg en tydeligere drøfting og avklaring av læringsinnholdet i kirkens trosopplæring i forhold til innholdet i skolens RLE fag. Selv om skolen ikke lenger gir trosopplæring, er det kunnskapselementer i skolens RLE-faget som er relevante for kirkens opplæring. Det bør komme tydelig fram på hvilken måte Den norske kirke nå forholder seg til skolens undervisning i RLE. Dette bør etter vår oppfatning medføre at en også klargjør tydeligere hvilke læringsmål som anses viktigst i forhold til ulike aldersgrupper. Ved større endringer i skolens læreplaner bør kirken etter KAs oppfatning foreta en gjennomgang av disse med sikte på mulige konsekvenser av det kirkelige planverk.  

Lokalt planarbeid og godkjenning av planen
Planen forutsetter at det vedtas lokale trosopplæringsplaner på grunnlag av forutsetningene i den sentrale planen. Planutkastet legger vekt på at barn, unge og foreldre involveres både i de lokale planprosessene og i evaluering av den opplæring som foregår. KA er glad for at planen vektlegger viktigheten av å involvere brukerne på en aktiv måte. Slik brukermedvirkning og evaluering i forhold til kirkens trosopplæring er imidlertid krevende metodisk. Vi viser her til ”Stadig bedre” som er et kvalitetsverktøy utviklet av KA for å arbeide systematisk med kvalitet og tilbakemelding fra brukerne av kirkelig undervisning. Mange menigheter bruker dette verktøy, og rapporterer bl.a. at det bidrar positivt til tverrfaglig fokus på utvikling av den faglige kvaliteten på arbeidet. Betydningen av brukerdialog bør fremheves tydeligere som utviklingsmetode i planen.

Utkastet legger opp til at menighetsrådets planer skal godkjennes av biskopen. Biskopene skal vurdere planens innhold, mål, realisme og systematikk ut fra retningslinjene i planen. KA er positiv til at lokale planer skal godkjennes av biskopen, men det forutsetter at biskopens mandat er klarere beskrevet og avgrenset. Biskopens rolle som godkjenningsinstans må være motivert ut fra hensynet til biskopens rolle som tilsynsmann med tanke på kirkens lære og liturgi, § 2 i Tjenesteordning for biskoper. Dette vil innebære at biskopens tilsyn primært skal ha fokus på at de overordnede læringsmål og kjernestoff bli ivaretatt i de lokale planene. Dette forutsetter en tydeligere avklaring av læringsmål og kjernestoff i planen. En mer generell godkjenningsmyndighet og/eller godkjenning av planer uten en klarerere avgrensning av kriteriene for godkjenning, åpner for vilkårlighet i godkjenningspraksisen. KA frykter at dette vil kunne svekke den lokale selvstendighet, og kan medføre at det bindes opp stillingsressurser på regionalt nivå knyttet til detaljerte godkjenningsrutiner.
Det bør også avklares om biskopen skal godkjenne planer ut fra tilgjengelige ressurser lokalt, eller om godkjeningen også vil innebære en vurdering av ressurstilgangen på området.  

Ansvarsforhold
Med hensyn til de strukturelle, organisatoriske og administrative forhold som knytter seg til trosopplæringsfeltet er dette overflatisk beskrevet i planens kap 8. Dagens kirkeordning er uklar mht til ansvarsforhold på flere sentrale områder når det gjelder kirkens undervisning. Konkret gjelder dette følgende områder:
• Forholdet mellom prestetjenestens og rådenes ansvar på området.
• Prestetjenestens forpliktelse på lokalt fastsatte planer
• De lokale rådenes grunnlag for utøvelse av styring og organisering av det arbeid som skal gjøres i forhold til ulike grupper tilsatte i lys av bl.a. fastsatte tjenesteordninger.
• Forholdet mellom menighetsrådenes og fellesrådets planarbeid.
• Uklarhet om ansvar og planprosess ved tiltak på prostinivå eller andre samarbeidssnivå over sokn eller fellesrådsområde.  
• Utfordringer knyttet til ansvarsforhold i overgang mellom prosjektfase og ordinær drift, særlig mht forholdet mellom prosjektledere og vigslede medarbeidere.

KA har sammen med andre instanser pekt på behovet for en gjennomgang på dette området. Det har fra sentralkirkelig hold i lengre tid vært signalisert at det ved overgang fra prosjekt til drift og i forbindelse med utarbeidelse av ny plan for trosopplæring, ville bli ryddet opp i de strukturelle utfordringer som i særlig grad er knyttet opp til undervisningsfeltet i Den norske kirke. Dette er utfordringer som etter vår og manges oppfatning sterkt vanskeliggjør realiseringen av trosopplæringsreformen og som bør løses av hensyn til reformens framtid.

KA vil anmode om at Kirkerådet på dette området tar ansvar for å utarbeide et mer gjennomarbeidet forslag til en fremtidig ønskelig ansvars- og myndighetsfordeling på opplæringsfeltet i Den norske kirke. Hovedtrekkene i denne bør på sikt innarbeides i et nytt kap 8. KA foreslår at det snarlig etableres en arbeidsgruppe med representanter fra bl.a. KKD, KR og KA for å få identifisert hvilke områder av det kirkelige regelverk som bør endres, og at det igangsettes drøftingen av mulige alternative løsninger i forhold til dagens ordning.