Til: Stortingets kirkekomité
Fra: KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon
En viktig grunn til at nåværende kirkeordning er blitt anfektet, er menneskerettighetskonvensjonen og religionsfrihetsprinsippet. Avtalen av 10. april representerer et godt forsøk på å løse mange av de problemer som knytter seg til nåværende statskirkeordning, selv om denne ikke oppfattes å være direkte i strid med EMK.
Avtalen, slik den nå er formulert, vil imidertid skape et nytt problem på dette området. De formuleringer vi her sikter til er særlig bestemmelsen om at biskoper, proster og prester skal forbli i statens tjeneste. At disse i dag er statstjenestemenn og embetsmenn er direkte begrunnet i nåværende Grl § 16 forstås i lys av den særlige rolle Kongen har i kirkestyret. Når denne bestemmelsen samt grl § 2 nå fjernes, vil det etter vår oppfatning være prinsipielt meget betenkelig om kirkens religiøse ledere defineres som statlige tjenestemenn og må innordne seg inn under arbeidsgivers – dvs statens - styringsrett. Det samme gjelder øvrige bestemmelser som i dag vedtas i medhold av Grl § 16 (liturgisaker, lærespørsmål etc) – om disse skulle forstås inn under Stortingets almenne lovgivningsmyndighet.
For å unngå å skape nye problemer på dette området, viser KA til at kirkeloven av 1996 etablerte en ny kategori offentlige tjenestemenn - ”kirkelige tjenestemenn” - som betegnelse på personell med ansettelsesforhold i Den norske kirke. Dette er i dag et tjenesteforhold som er offentlig og der offentlige myndigheter har ansvaret for å bevilge lønnsmidler. Det finnes her ulike grupper kirkelige tjenestemenn – noen får lønnsmidlene fra kommunen, andre fra staten (kateketene). Dersom avtaleteksten på dette punkt (2.3) tolker statstjenestemenn lik ”offentlige tjenestemenn” og punkt 2.4 tolker ”statsforvaltningen” som ”offentlig forvaltning”, kan man unngå disse problemstillingene.
Den inngått avtale innebærer viktige endringer for Den norske kirke. Mye er avklart, men mye er også uavklart når det gjelder hva dette kommer til å bety på lang sikt. Det som er sikkert er at det rettslige grunnlag for kirkens virksomhet blir endret og at det tas sikte på å utforme en ny kirkelig lovgivning som skal gjøres gjeldende fra 2012/2013.
Dersom den nye kirkelige lovgivning skal bli en ny og god lov for Den norske kirke, vil det være avgjørende at man innen 2012/13 har klart å finne organisatoriske løsninger på det som i dag representerer de store utfordringene for den lokale folkekirke: De mange små administrative enheter samt oppdelingen av det kirkelige arbeid lokalt i to rettslig atskilte virksomheter. Disse ordningene representerer et demokratiproblem både ved at strukturen er vanskelig å forstå og det lokale handlingsrom er lite. Mange folkevalgte har på grunn av disse forhold mistet både lyst, motivasjon og engasjement i sine lokalkirkelige verv og gjort det mindre aktuelt å stille til valg/gjenvalg til menighetsråd.
For å få til en god løsning på disse områder etter 2013, mener KA at Stortingen nå har en gylden anledning til å stimulere til økt forsøksvirksomhet. KA anmoder derfor om at komiteen vektlegger følgende i sin innstilling:
Komiteen oppfordres til å åpne opp for en gjennomgang av ansvarsforholdene mellom kommune og stat, jf. avtaleteksten pkt. 2.6, selv om prinsippene for delingen ligger fast. KA er særlig opptatt av statlige tilskudd for å sikre en landsdekkende folkekirke med et levende kirkelig lokaldemokrati. Vi mener dette kan gjøres med enkle grep uten å endre på den eksisterende ansvarsdeling. KA kan gjerne gi komiteen konkrete innspill til denne problematikken.