Plan for kirkemusikk i Den norske kirke

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon takker for tilsendt høringsmateriale. KA ser kontinuerlig arbeid med planer og programmer som en viktig forutsetning for ditto utvikling innen de ulike kirkelige virksomhetsområdene. Det er derfor både gledelig og nødvendig at man nå, endelig, også får en plan for kirkemusikk på plass.

Sentrale planer: Funksjon og formkrav

Sentralkirkelige planer for lokalt strategisk arbeid er en særegen og krevende sjanger: Dels må de ses som rettledende redskaper til sikring av gode strategiske prosesser lokalt, hvor demokratiske prinsipper og faglig nivå stimuleres. Dels bidrar sentrale planer til enhet i overordnede målsetninger for Den norske kirke som helhet. Planene skal gi den lege folkevalgte en innføring i virksomhetsområdet når det gjelder funksjoner, betydning for menighetens virksomhet totalt sett og en forståelse for tjenestens teologiske grunnlag. Dette ideologiske rammeverket skal så settes i sammenheng med den gjeldende organisering og ansvarsfordeling på sektoren. Men først og fremst skal planene være til hjelp og inspirasjon for strategisk samarbeid lokalt stab og råd i mellom. Planenes målgruppe og funksjon betinger derfor at det stilles samme krav til språk og pedagogisk tilsnitt som til substansielt innhold.

KA mener dette første utkastet til en plan for kirkemusikk utgjør et svært komplett dokument som burde ha gode forutsetninger for å fungere godt som inspirasjonskilde og verktøy lokalt.

Formålstjenlig oppbygging og konsistent innhold
KA mener utkastet på en svært sakssvarende måte lykkes med å forankre teksten i Den norske kirkes overordnede målsetning om å være en bekjennende, tjenende, misjonerende, åpen og misjonerende folkekirke. Dokumentet tjener også på en innledende tydelighet i forhold til hvilken funksjon og målgruppe planen er tiltenkt. Allerede tittelen, ”- et folk som synger, spiller og danser” plasserer musikken i menigheten, som en felles uttrykksform og et samlende element. Kirkemusikken beskrives som hele menighetens mulighet og ansvar. Tekstens oppbygging og formmessige grep synes ut fra dette grunnleggende perspektivet formålstjenlige og preges av en i hovedsak nøktern språkføring.

Stort sett ivaretar utkastet det pedagogiske aspektet ved sentrale virksomhetsplaner på en meget tilfredsstillende måte. Et godt eksempel på det er den innledende begrepsavklaringen med et tidlig fokus på ressursmessige forhold, samtidig som teksten søker å være visjonær og inspirerende. Her fungerer også småtekstene med sitater og situasjonsbilder godt som stimulans til identifikasjon og refleksjon hos målgruppen.

Imidlertid kunne den historiske gjennomgangen vært noe grundigere. Blant annet savnes en tydeliggjøring av en sammenheng mellom reformasjonens bruk av folkelige samler i gudstjenesten og vår tids sjangermangfold: Kirkens bruk av det folkelige og forståelige må ses som en konsekvens av en luthersk kristendoms- og kirkeforståelse. Videre kunne det være hensiktsmessig med et avsnitt om ”nyere historie” for å øke forståelsen for aktuelle utviklingstrekk.

Ellers er forholdet mellom de to innledende kapitlene og det tredje kapitlets rammeplan preget av ballanse og sammenheng.

Ryddig og grundig rammeplan
Kirkemusikksektoren preger store deler av kirkens liv. Som en konsekvens av mangfold, aktivitetsnivå og antall aktører er den kompleks og kan derfor synes krevende å holde sammen som enhetlig virksomhet. Av samme grunn synes det derfor også som en utfordrende oppgave å sentralt utforme en rammeplan for lokalt planarbeid. Slike språklige rammeverk kan lett introdusere og forsterke begrensende eller polariserende strukturer. Språk skaper virkelighet.

Planutkastets fire hovedområder med underpunkter fremstår som en ryddig og sakssvarende tilnærming hvor aktuelle utfordringer tematiseres på en nyansert måte. Som helhet er det grunn til å tro at denne rammeplanen vil fungere godt etter hensikten. KA ønsker følgende underpunkter særlig velkommen:
 
-3.1.2-5 vedrørende gudstjenesteutvikling, arbeidsmåter og bruk av eksterne krefter.
Disse avsnittene vil kunne stimulere til et gudstjenesteliv som speiler lokale forhold og menighetens engasjement.

-3.1.6-9 vedrørende forholdet knyttet til ønsker og behov ved bryllup, gravferd og dåp. Her formidles et ballansert bilde av forholdet mellom brukerperspektiv og kirkemusikerens faglige ståsted. Kirkemusikeren blir beskrevet som en faglig ressurs som gjennom gjensidig dialog med den enkelte kan og bør vise evne til tilpassning og frihet til å være tydelig i rådgivning ut fra egne vurderinger.
 
Under disse punktene burde det imidlertid tematiseres at den direkte kommunikasjonen mellom kirkemusiker og den enkelte bruker må sikres gjennom rutiner og prioriteringer. For å sikre den helhetlige kvaliteten på en kirkelig handling er det avgjørende at planleggingen skjer i tett og gjensidig samarbeid med øvrige impliserte parter.

-3.2.5 vedrørende korlederen funksjon og rolle.
Dette avsnittet synliggjør sider ved en korleders arbeid som ikke med nødvendighet er synlig for råd og samarbeidende stab. Et godt bilde av ressursbehov er en avgjørende forutsetning for å kunne foreta gode prioriteringer i et planarbeid. Videre er denne type nyanserte fremstillinger verdifulle for menighets- og fellesråd i en rekrutteringssituasjon.

-3.3.1 vedrørende orglets kvaliteter
Her gis en nyansert innføring i spørsmål knyttet til orgelets utvikling og plass i kirken, formidlet på en måte også folk uten særskilt kjennskap til tematikken kan forholde seg til. Denne type fremstilinger har det vært behov for og mangel på så langt.

-3.3.3 om kvalitetskravet
Her byr planutkastet på en kvalitetsdefinisjon som treffer på tvers av sjangere og grad av profesjonalitet. Ekthetskriteriet og understrekningen av at det å gjøre så godt en kan er godt nok, senker terskelen for hvilke uttrykk som har sin plass i kirken, samtidig som det eminente og formfullendte blir et selvfølgelig mål.
 
-3.3.8 vedrørende andre ytringsformer
Spennende og konkret om bredde i kirkelige ytringsformer. Åpner for et bredere grunnlag for rekruttering av frivillige og eksterne samarbeidspartnere og dermed også muligheter for en bredere kontaktflate mellom kirke og lokalmiljø.

-3.4 (i sin helhet) om samarbeid og kommunikasjon på sektoren
Svært god fremstilling av organisering og ansvarsfordeling på sektoren. Tydelig rolleavklaring og understrekning av gode samarbeidsrelasjoner og holdninger.

To understrekninger
Den bredde og det aktivitetsnivå planutkastet søker å inspirere til vil representere en betydelig ressursutfordring for sektoren. Et høyt ambisjonsnivå lokalt i kombinasjon med knapphet på stillingsressurser vil i betydelig grad kunne påvirke den enkelte kirkemusikers arbeidsmiljø. En plan for kirkemusikk bør derfor tydeligere tematisere at utfordringen til økt bredde og aktivitet ikke ensidig søkes realisert ved å tillegge kirkemusikeren stadig nye oppgaver. Slik denne høringsteksten viste til innledningsvis, er kirkemusikken menighetens felles mulighet og ansvar. Derfor er det menigheten, ved menighets- og fellesråd, kirkemusiker, øvrig stab og frivillige, som med engasjement og løsningsorientert tilnærming må møte denne utfordringen i fellesskap.

I en slik felles satsning vil kirkemusikeren spille en nøkkelrolle som utøver, rådgiver og pådriver.  Som faglig leder for en mangfoldig musikalsk virksomhet i stadig utvikling vil kontinuerlig strategisk kompetanseutvikling bli stadig viktigere for kirkemusikere. Dette bør også tydeliggjøres i planen, da dette peker både på et ressursmessig utviklingspotensial og sentrale rammebetingelser for den lokale kirkemusikalske virksomhet.