Ikke merverdiavgift på kommunal tjenesteyting
Den 09.05. forelå svaret fra Finansdepartementet til Kirkedepartementet, og svaret - som vi gjengir i sin helhet - lyder:
MERVERDIAVGIFTSLOVEN - SPØRSMÅL OM MERVERDIAVGIFTSFORHOLDENE VED KOMMUNAL TJENESTEYTING - NY KIRKELOVGIVNING
Det vises til deres brev av 18. november 1996 der det reises spørsmål om merverdiavgiftplikt ved kommunal tjenesteyting overfor den lokale kirke representert ved kirkelig fellesråd.
Saken har vært forelagt Skattedirektoratet som i brev av 9. januar 1997 til Finansdepartementet blant annet uttaler:
"Den 7. juni 1996 ble ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) og ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) vedtatt. Lovene trådte i kraft 1. januar 1997.
Etter det opplyste innebærer den nye kirkelovgivningen en rettslig selvstendiggjøring av menighetene (soknene) i Den norske kirke i forhold til kommunene, dvs at kirkelig forvaltnings-myndighet og ansvar overføres fra kommunale organer til rent kirkelige. Se vedlagt Ot prp nr 64 (1994-95) blant annet side 48-50.
Den lokale kirkelige virksomhet er i hovedsak basert på offentlige bevilgninger over kommune-budsjettet. Det forutsettes i det nye regelverk at kommunens lovbestemte utgiftsforpliktelser skal videreføres, jf. ny kirkelov § 15 og ny gravferdslov § 3. I den nye kirkelovens § 15 fjerde ledd er kommunene gitt adgang til å inngå avtaler med de kirkelige fellesråd, som representerer soknene overfor kommunene, om at kommunal tjenesteyting kan tre i stedet for særskilte bevilgninger til nærmere angitte formål. Det antas at slik tjenesteyting vil være aktuelt i forbindelse med drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder osv. Bestemmelsen innebærer at kommunene ved sin egen administrasjon vil kunne stille de nødvendige administrative ressursene til rådighet for kirkelig fellesråd, eventuelt også for menighetsrådene, og på menighetens vegne forestå f.eks. lønnsutbetalinger, regnskapsføring, kontordrift og andre praktisk-administrative oppgaver innen den kirkelige økonomi- og personalforvaltning. Kommunen vil også kunne stå som ansvarlig byggherre for bygge- og vedlikeholdsarbeider på kirkebygg og gravplasser.
Det er videre opplyst at omfanget av den kommunale tjenesteytingen skal beregnes av den enkelte kommune og skal inntas som kalkulatorisk inntekt/utgift i regnskapet for vedkom mende kirkelige råd. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i telefonsamtale den 16. desember 1996 opplyst at kommunens regnskapsføring baseres på om kommunen foretar en direkte tjenesteyting til kirkelig fellesråd som da vil komme i stedet for særskilte bevilgninger (tjenesteytingen regnskapsføres som inntekt for kirkelig fellesråd) eller om kommunen først foretar en finansiell overføring for så eventuelt senere å foreta tilbakeføringer (av tjenesteverdi) når kommunen yter tjenester som nevnt (tjenesteytingen regnskapsføres som utgift for kirkelig fellesråd). Videre ble det opplyst at det ikke kan utelukkes at de forskjellige kommunene også omsetter tjenester som nevnt til andre enn kirkelig fellesråd.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fremsetter i brev av 18. november 1996 spørsmål om det skal beregnes merverdiavgift ved ovennevnte kommunale tjenesteyting.
Skattedirektoratet antar at det ikke skal beregnes merverdiavgift av kommunens offentlige bevilgninger over kommunebudsjetter til de kirkelige fellesråd, da dette må anses som offentlige tilskudd og ikke som betaling for varer eller tjenester (omsetning), jf. merverdiavgiftsloven § 3.
Skattedirektoratet antar også at kommunene ikke kan anses å omsette tjenester tilde kirkelige fellesråd, men at tjenesteytingen må anses som en form for tilskudd. Direktoratet antar at kommunene i denne sammenheng kun vil være avgiftspliktige hvor de er registrerte i merverdiavgiftsmanntallet etter merverdiavgiftsloven § 11 første ledd for omsetning av de aktuelle avgiftspliktige tjenester til andre, og hvor slike tjenester uttas til bruk for de kirkelige fellesråd etter merverdiavgiftsloven § 14."
Finansdepartementet slutter seg til Skattedirektoratets uttalelse. Departementet anser ikke bevilgninger over kommunenes budsjett til de kirkelige fellesråd som vederlag for varer eller tjenester i merverdiavgiftslovens forstand, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Kommunal tjenesteyting til den lokale kirke ved kirkelig fellesråd, som trer i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i kirkeloven § 15, anses videre ikke som omsetning mot verderlag, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Det skal derfor ikke beregnes og betales merverdiavgift ved kommunal tjenesteyting som trer i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i kirkeloven § 15.
MERVERDIAVGIFT I FORHOLD TIL FELLESRÅDETS EGNE OPPGAVER
Selv om ikke tjenester fellesrådet selv utfører er berørt i ovennevnte avklaring, må det være klart at fellesrådets egen virksomhet heller ikke omfattes av Merverdiavgiftslovens § 3, som lyder:
§ 3 (Endret ved lov av 26. juni 1970)
Med omsetning forstås:
1. Levering av varer mot vederlag, herunder levering av varer fremstilt etter oppdrag eller levering av varer i forbindelse med ytelse av tjenester.
2. Ytelse av tjenester mot vederlag.
3. Levering av varer eller ytelse av tjeneste som helt eller delvis vederlag for mottatte varer eller tjenester.
Det innebærer for eksempel at åpning av grav og gravferd ikke vil være slik omsetning, heller ikke for avdøde bosatt utenfor kommunen når fellesrådet benytter adgangen til å få dekket sine kostnader av den som sørger for gravferden/boet.
Dersom fellesrådet ellers driver virksomhet ut over det som er lovpålagt etter bestemmelsene i Kirkeloven og Gravferdsloven - for eksempel ved stell av graver mot godtgjøring - vil denne virksomheten kunne bli omfattet av momsplikt etter Merverdiavgiftslovens § 28. Beløpsgrensen vil da være kr. 30.000,- for den samlede omsetningen.
Vi håper dette vil være oppklarende så langt.
