Kirkesølv

Liturgiske gjenstander

Under de kirkelige gudstjenestehandlingene nattverd og dåp, er det de liturgiske gjenstandene som alterkalk, disk, oblateske vinkanne og dåpsfat som benyttes. Ofte omtales disse gjenstandene med samlebetegnelsen kirkesølv, fordi de tradisjonelt har blitt laget av sølv. I tillegg til å være gjenstander med metall- håndverksmessig og antikvarisk verdi, knyttes det også en sterk symbolverdi til gjenstandene. Alterkalken og oblatesken regnes som kirkens mest dyrebare gjenstander.

Stell og bevaring

Selv om kirkesølvet er bruksgjenstander, er det viktig å huske på at dette mange steder er gamle gjenstander som aldri kan gjenskapes eller erstattes. Man må derfor ta godt vare på det. Kirkesølvet skal jo være blankt og skinnende, men det ligger i sølvets natur å bli mørkere i møtet med luft. Derfor er det viktig at man steller og pusser det på en skånsom måte, som ikke medfører unødvendig slitasje. Det er også viktig å oppbevare kirkesølvet i trygge omgivelser når det ikke er i bruk. KA anbefaler at kirkesølv oppbevares i brann- og tyverisikker safe. KA har i samarbeid med Norges Gullsmedforbund og Riksantikvaren utgitt et hefte om stell og bevaring av kirkesølv som nå kan lastes ned og ligger i menyen på høyre side.

Reparasjon av kirkesølv

Skal man reparere kirkesølv er det veldig viktig å bruke fagutdannede gullsmeder. For veldig gammelt sølv, kan det være nødvendig med spesialkompetanse. Er man usikker på hvor man skal henvende seg , så ta kontakt med KA eller Riksantikvaren for råd, veiledning. På Norsk handverksutviklings håndverksregister kan man under kategorien kirkesølvsmedarbeid finne frem til håndverkere med kompetanse på reparasjon av kirkesølv. Er kirkesølvet fra før 1537 må man få tillatelse av Riksantikvaren før man går igang med en reparasjon. Se vedlagt infoskriv om kirkesølv og reparasjon som har tips til hvordan man bør gå frem når man skal reparere kirkesølv.