Mangel på kompetanse truer kirkesølvet!

Publisert: 30/01/2012
Mangel på kompetanse truer kirkesølvet!Sølvarbeide til kirkene har vært ett av de mest prestisjefulle oppdragene en gullsmed kunne få. Derfor er kirkesølv ofte av svært god håndverksmessig kvalitet, og dokumenterer hundre år gammel teknikk og fagkunnskap.

En del av sølvsmedfaget kalles "korpus", og det finnes bare noen få sølvsmeder som kan denne delen av faget. Tom Ståle Moseid fra Valle i Setesedal er en av dem. Mandag 30. januar kl 20:45 møtte vi ham i NRKs serie om tradisjonshåndverk, i det han er i ferd med å lage en kopi av den 400 år gamle sølvkalken i Flekkefjord kirke. Se programmet her


I artikkelen som følger, skriver KAs Cathrine Lillo-Stenberg om noen av utfordringene i møte med stell og bevaring av kirkesølvet. Artikkelen er hentet fra KA-forum nr 1/12, som er på vei ut i Posten i disse dager.


De store verdiene som kirkesølvet representerer må tas vare på for ettertiden. Av flere grunner kan dette bli utfordrende fremover. 

• Det er bare noen få nøkkelpersoner i dag som har kunnskap om reparasjon og restaurering av kirkesølv. De fleste av disse går av med pensjon om få år. Hvem skal bringe denne kunnskapen videre?
• For en oppdragsgiver er det vanskelig å finne frem til de få personene som har tilstrekkelig kompetanse. Hvilke tiltak kan iverksettes for å bedre denne situasjonen?
• Hvis en gullsmed ikke har kunnskap om reparasjon av kirkesølv kan resultatet bli fremtidige skader som følge av dårlig arbeid. Dette finner vi mange eksempler på i dag.
• Fra 1920 tallet ble det vanligere å fordele altervinen fra den store alterkalken og ut i små særkalker under nattverden. En alterkalk er tradisjonelt ikke laget for dette og det kan bli en del søl. En uheldig utvikling har vært at mange ønsker å montere på en helletut på den gamle alterkalken. Dette medfører en vesentlig endring av kalkens opprinnelige form. Finnes det alternative tiltak til dette? Kan man bruke øseskje istedet?
• Kirkesølv laget før 1537 omfattes av kulturminnelovens §13.  Planlegger man å reparere en gammel alterkalk, må metoder og materialer på forhånd godkjennes av Riksantikvaren. For yngre kirkesølv er det annerledes.  Da er det i utgangspunktet fellesrådet som er ansvarlig og som bestemmer hva som kan og ikke kan gjøres med en gjenstand. Fordi mye av det yngre kirkesølvet også er av en unik kvalitet, så kan dette ha en meget høy kulturhistorisk verdi. Derfor bør man også utvise stor varsomhet med tanke på å gjøre inngrep og endringer på nyere kirkesølv.

Riksantikvaren (RA), Norges Gullsmedforbund (NG) og KA kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA ) ønsker å gripe fatt i disse utfordringene og komme med noen konkrete forslag for å bedre forholdene.

Synliggjøring av fagkompetanse på kirkesølvsmedarbeid

Norsk handverksutvikling (NHU) er opprettet av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. En av oppgavene deres er å drifte et nasjonalt register over håndverkere og håndverksbedrifter. Finn mer informasjon om registeret på www.nhu.no.Her finnes også de såkalte små håndverksfagene representert, som kjennetegnes ved at de er fag som har med tradisjoner og kultur å gjøre. Registeret egner seg godt til å synliggjøre hvem som har kompetanse innenfor forskjellige fagområder. Norges gullsmedforbund har derfor tatt initiativ til at gullsmeder som kan dokumentere kunnskap om kirkesølvsmedarbeid registrerer seg i dette registeret.   Hittil har kun to personer registrert seg på denne listen.

Fagsamling kirkesølvarbeid

Når det er registrert en gruppe fagpersoner i NHUs håndverksregister under kirkesølvarbeid, vil Norsk folkemuseum ta initiativet til et dagsseminar hvor disse personene kan møtes. Målet med denne samlingen er å utveksle kunnskap og forsøke å etablere en felles forståelse for hva som er gode og dårlige løsninger. Her skal også NG, RA og KA være tilstede. Å sette i gang mer omfattende tiltak for å sikre kompetanseoverføring til nye generasjoner gullsmeder er noe som må jobbes med i et litt lenger tidsperspektiv, men dette tiltaket kan være en viktig start på et slikt arbeid.

Bestillerkompetanse

Kirken lokalt, ved fellesrådet, har et selvstendig ansvar for å forvalte gjenstandene som faller utenfor kulturminnelovens virkeområde, i denne sammenhengen kirkesølv fra tiden etter 1537. Derfor er det meget viktig at fellesråd/oppdragsgivere som henvender seg til en gullsmed for å få utbedret en skade eller restaurere kirkesølv, er bevisst de store kulturhistoriske verdiene som kirkesølvet kan representere. Dette gjelder ikke bare gammelt sølv, nyere sølv er også ofte utsøkte arbeider som bør bevares i en mest mulig opprinnelig form. Oppdragsgiver/fellesråd må utvise varsomhet med tanke på de tiltak som bestilles.  Man må innhente råd fra for eksempel Riksantikvaren eller andre fagpersoner dersom man ikke har egen kompetanse. Er man usikker på gjenstandens alder kan stempelet som de fleste sølvgjenstander er merket med, si noe om hvem som har laget gjenstanden og hvor gammel den er. Dette kan Norges gullsmedforbund kan være behjelpelige med. 

Håndverksfaglig vurdering 

Av hensyn til slike gjenstanders unike kvalitet er det også viktig at gullsmedene tar en faglig vurdering av den jobben som er bestilt. Manglende kompetanse eller oppdragets art kan være grunner til at en gullsmed noen ganger bør takke nei til et oppdrag. Kanskje må man anbefale at det i stedet gjøres er et midlertidig, men reversibelt tiltak for å beholde spor av en gammel teknikk for ettertiden. Man kan også henvise jobben videre til en annen fagperson som har den nødvendige kunnskapen til å påta seg oppgaven. Her kan da NHUs håndverksregister være til hjelp

Kulturminneloven § 13

Riksantikvaren har i samarbeid med KA laget en trinnmodell for hvordan en oppdragsgiver skal gå frem nå noe skal gjøres med kirkesølv eldre enn 1537. Denne modellen kan man sette seg nærmere inn i på KAs nettsider. Kort skissert skal fellesrådet/oppdragsgiver sende en henvendelse til en gullsmed med bilder og en beskrivelse av skaden. På bakgrunn av dette skal gullsmeden lage en redegjørelse for hvilke materialer og metoder som skal brukes. Denne sendes så til Riksantikvaren for godkjenning. Hvis de godkjenner arbeidet, kan man sende sølvet til reparasjon. Helst bør man levere det personlig for ikke å påføre transportskader. Det anbefales å følge samme prosedyre for yngre kirkesølv hvis sølvet er av bra kvalitet, for å forhindre at uopprettelig skade blir resultatet.  

Riksantikvaren, Norges gullsmedforbund og KA håper at dette kan bidra til å løse noen av utfordringene. En viktig del av dette arbeidet handler om bevisstgjøring av hvilke verdier det er snakk om, og hvordan man sikrer at disse verdiene ikke går tapt, og at både forvaltere og fagpersoner må huske på det store ansvaret de har for å ta godt vare på kirkesølvet for kommende generasjoner.

Cathrine Lillo-Stenberg, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon i KA-forum 1/2012
 

 

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone