Stadig flere satser på kirkesikring

Etter Notre-Dame-brannen skjøt antall søknader om tilskudd til sikringstiltak i været. I år er pågangen enda større.

– Her lukter det skikkelig satsing, og det er fantastisk. KA har i mange år pekt på behovet for økt satsing på sikring av kirkebygg, så det er veldig gledelig dersom dette er en reell trend, sier Knut Are Hole, leder i styringsgruppa som deler ut penger til brannsikringstiltak i norske kirker.

Hvert år lyses det ut tilskudd til brannvarslingsanlegg som er koblet til brannstasjon eller vaktsentral og/eller slokkeanlegg som vanntåkeanlegg eller sprinkleranlegg. Pengene kommer fra KA Kirkeforsikring, en forsikringsordning som KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har etablert i samarbeid med Knif Trygghet Forsikring AS.

Fra 7 til 61 på to år

Hvert prosjekt kan søke om opptil 50.000 kroner. Det er ingen begrensning på hvor mange prosjekter hvert fellesråd kan søke om penger til, men tilskuddet skal ikke dekke mer enn halvparten av totalkostnaden til hvert prosjekt.

I mange år kom det mellom sju og ti søknader til ordningen per år. I fjor, da søknadsfristen gikk ut like etter brannen i Notre-Dame, var fasiten 43. I år er det kommet inn hele 61 søknader fordelt på 29 fellesråd.

– Det er blitt jobbet mye med bevisstgjøring rundt dette over lang tid. Vi er veldig glade for at oppmerksomheten rundt og kompetansen på sikring av kirker har økt så mye de siste årene, sier administrerende direktør i Knif Trygghet Forsikring AS, Svein Rødskog.

– Dette kommer til å gi en positiv langtidseffekt, og det er fint å se at mange kommuner prioriterer opp vedlikehold og sikring av kirkene sine.

– Notre-Dame og Dombås viser at det kan skje

Drammen kirkelige fellesråd er blant dem som har søkt om midler i år. Prosjektet er å få på plass brannvarslingssystem i Tangen kirke.

– Å ta vare på kirkene er både en del av vårt samfunnsoppdrag og viktig for menighetsarbeidet, og vi ligger etter når vi har bygg som fortsatt mangler varslingssystem, sier eiendomssjef Lars Olav Bøe.

– Både Notre-Dame og det som skjedde på Dombås anskueliggjør at dette dessverre ikke bare er en perifer risiko, men kan bli høyaktuelt også for oss. Derfor må vi ha varsling på plass.

Han forteller at fellesrådet jobber med tilførsel av slokkevann ut til alle de 15 kirkene i kommunen.

– I løpet av tiårsperiode håper vi å rulle ut et system for slokking i alle kirker, men her er vi avhengig av kommunale midler, sier Bøe.

Ny statussjekk i 2021

Alle årets søknader er innvilget. Fjorårets utbetaling var på totalt 2,3 millioner, mens summen i år er på 2,86 millioner.

KA har i mange år ment at brannsikringen av norske kirker er for dårlig. Mens bare 12 prosent av kirkene hadde automatisk slokkeanlegg sist gang dette ble kartlagt (2017), er KAs anbefaling at 60 til 70 prosent av kirkene har dette.

Om lag 2 av 3 kirker (68 prosent) har direktevarsling til 110. KA mener at alle kirker bør ha dette.

– En beregning KA gjorde for noen år siden, konkluderte med at det vil ta 130 år før disse målene nås dersom ikke tempoet i arbeidet økes betraktelig. Kanskje er det nettopp det som skjer nå, sier Knut Are Hole.

KA skal gjennomføre en ny kartlegging av tilstanden i norske kirker, medregnet status for sikring og brannvarsling, i løpet av 2021.

Les flere saker om kirkebygg

Powered by Cornerstone